prepdemo_bred

PrEP rulles ut i Frankrike

For to år siden, under konferansen i Melbourne fortale talsmennene for økt bruk av forebyggende hivmedisin om at de som ønsket å gå på PrEP ble latterliggjort og stigmatisert. Nå har stemningen snudd, i Durban er PrEP et av de heteste temaene.

Det snakkes klart og tydelig om at PrEP ikke bare er et effektivt bidrag til å nå målene om 90-90-90, men også at økt bruk i Europa og andre steder vi spare det offentlige helsevesenet for store summer.

Flere av presentasjonene blant annet fra USA, Frankrike og Australia slår fast at PrEP er et effektivt middel til forebygging og bidrar til å redusere nysmitten av hiv i grupper som lever med høy risiko.

Frankrike har vedtatt en foreløpig godkjenning av PrEP i påvente av at en godkjenning i EMA – European Medicine Agency – for å komme i gang med bruken av PrEP. Godkjenningen kom på bakgrunn av en 42 prosents økning i nye hivinfeksjoner årlig i Frankrike, forklarte Jean Michel Molina i sitt foredrag om PrEP-utrullingen i Frankrike.

PrEP er en suksess, ifølge Molina. I en undersøkelse hvor man så på bruken av PrEP sammenlignet med en kontrollgruppe på placebo, oppnådde man en 97 prosents reduksjon i smittetallene. Med andre ord er det ingen grunn til å nøle.

Utrullingen i Frankrike er gjelder først og fremst menn som har sex med menn og enkelte trans-kvinner som ofte har vært i risikosituasjoner de siste månedene og som har en inkonsistent, for ikke å si fraværende, kondombruk og mange seksuelle partnere. Andre kriterier er at de har pådratt seg seksuelt overførbare sykdommer og har hatt en relativt høy bruk av Post Exposure Prophylactics de siste månedene, altså medisinen man tar etter å ha vært i en risikosituasjon for å forebygge en hivinfeksjon.

– Også sexarbeidere som ikke bruker kondom er en naturlig målgruppe, sa Molina blant annet.

Godt over 1000 personer er i gang med PrEP og antallet er stigende. Det gis, selvsagt, bare til hivnegative.

Blant suksesskriteriene nevner Molina blant annet at det er viktig med politisk støtte og det har man hatt fra høyeste hold i Frankrike. Han mener også at det er viktig at helsevesenet dekker alle kostandene eller i det minste deler av PrEP-bruken, for som han sa, -- om det offentlige ikke gjorde dette, ville PrEP være en forebygging som bare nådde frem til de rikeste av de utsatte. Det kan vi ikke godta i våre samfunn, mente Molina.

Et annet vesentlig suksesskriterium var at man samarbeidet med omgivelsene til individene som tok i bruk PrEP, det være seg organisasjoner de tilhører eller likemenn som kan brukes for å opprettholde PrEP-bruken. Dessuten er det viktig at man tilrettelegger for kontakt og oppfølging gjennom organisasjonene til de ulike gruppene. – Det har fungert godt for oss, sa Molina.

Andre viktige suksesskriterier handler om oppfølging. Førte møte mellom lege og klient bør skje en måned etter tildeling av PrEP og deretter regelmessig hver tredje måned. Det gjelder blant annet for å kunne overvåke hivstatus og sjekke at pasientene forblir hivnegative. Dessuten er det viktig å kontrollere status for ikke å utvikle immunitet.

Blant dem som har fått PrEP var 96 prosent menn som har sex med menn. Tre personer fikk etter hvert konstatert en positiv hivstatus ved første eller andre konsultasjon etter tildeling. – Dette betyr, sa Molina, blant annet at de sannsynligvis hadde pådratt seg hiv før de begynte på PrEP, men etter at de hadde gjennomført den klargjørende testen. Alle disse hadde hatt mange partnere de siste månedene – en så mange som 45 en annen 11 – og de hadde heller ikke brukt kondom ved analsex.

Gjennom hele sitt innlegg understreket Molina at Truvada ville fungere som en besparelse for det offentlige helsevesenet fordi man sparer utgiftene til fremtidig hivmedisinering.

Innlegg fra USA, Australia og andre land ser ut til å bekrefte Molinas erfaringer.