amme_bred

Å amme eller ikke amme

I Norge fødes om lag 20 barn av hivpositive kvinner årlig. Ved god hivbehandling før og under svangerskap er faren for smitte til barnet så å si eliminert. Likevel er det fortsatt slik at vi ikke anbefaler hivpositive mødre å amme barna sine.

I anbefalingene til Verdens helseorganisasjon (WHO) om hiv og amming skilles det mellom land med gode økonomiske og helsemesssige ressurser, og land hvor disse godene er mer begrenset. For land som Norge anbefaler WHO at hivpositive kvinner ikke ammer barna sine. Dette gjenspeiles også i retningslinjer fra USA, Storbritannia og Europa ellers, og i de norske hivretningslinjene har man valgt å legge seg på samme linje. I fattigere land er imidlertid situasjonen motsatt av hva den er hos oss. Der anbefales det at hivpositive mødre på vellykket behandling ammer – med den begrunnelsen at det gir flere fordeler enn risiki, ikke minst i sammenheng med ernæring og medisinsk immunitet.

BARNETS RETTIGHETER
– I den vestlige, «rike» delen av verdenen, og også her i Norge, vil vi ikke risikere et eneste tilfelle av smitte gjennom amming, sier overlege Torgun Wæhre ved infeksjonsmedisinsk avdeling på Oslo universitetssykehus, Ullevål. Hun presiserer at en hivpositiv mor på vellykket behandling – altså uten målbare virusmengder i blodet – ikke løper noen stor risiko for å smitte barnet sitt gjennom amming. Wæhre refererer til den upubliserte «Promise»-studien som konkluderer med at sjansene for smitteoverføring fra mor til barn var 0,3 prosent de første seks månedene og 0,6 prosent ved ett års alder. Promise-studien startet i 2010 og inkluderte hivpositive kvinner i flere land, hovedsakelig i Afrika og Asia. Mer enn 5 000 mor og barn-par ble inkludert.

– Men selv om smitteoverføring ved amming er veldig lav, ønsker vi å sette barnets rettigheter i fokus og sørge for at vi ikke får noen slike smittetilfeller her i landet, sier Wæhre.

Myndighetene og legene regner at morsmelkerstatning er en nesten fullverdig erstatning, og at den alminnelige helsen i den vestlige verden er såpass god at barnet ikke lider noen overlast ved ikke å bli ammet.

ETABLERT PRAKSIS
Det er etablert praksis at hivpositive mødre får hormonbehandling rett etter fødselen for å stanse melkeprodusjonen. På den måten sikrer man seg at ungene får morsmelkerstatning, og hindrer at mødrene får ubehagelig melkespreng og brystbetennelser.

Likevel mener Wæhre at det antagelig er et tidsspørsmål før man aksepterer amming for hivpositive kvinner også her til lands. Det er mange gode argumenter som gjør det etisk forsvarlig: Tilknytningen mellom mor og barn er viktig, det er ernæringsmessige fordeler ved amming, og amming gir også immunitet mot andre sykdommer.

Straffeloven som kriminaliserer det å utsette andre for hivsmitte er imidlertid en faktor som må tas med i betraktningen når man vurderer hva slags råd man vil gi fra helsemyndighetenes side.

Når vi spør om hva som skal til for å endre på rådene og norsk praksis, svarer Wæhre at det er et godt spørsmål. – Vi vil nok lene oss på anbefalinger fra WHO og andre vestlige land og vente til kunnskapsgrunnlaget er enda sterkere. Vi tør nå si at hiv ikke smitter seksuelt om man er på vellykket behandling, men mange tenker at et nyfødt barn ikke kan sammenlignes med en voksen seksualpartner. Barnet kan ikke gi samtykke til eventuell risiko og blir jo også utsatt for betydelig mer kroppsvæske ved ammingen, sier overlegen.

– Men jeg tror det vil komme etter hvert; det er en modningssak.

Å tillate hivpositive kvinner på vellykket behandling – altså med full virussuppresjon – å amme vil også være en måte å bidra til normaliseringen av hiv, sier Wæhre.

Et annet argument for å tillate amming for hivpositive mødre, er at en rekke innvandrerkvinner føler seg mistenkeliggjort i sine miljøer når de ikke ammer. De frykter avsløring og sosial utestengelse om andre i deres miljø får vite at de ikke ammer, og gjetter hvorfor.

waehle_amming
Overlege Torgun Wæhre ved infeksjonsmedisinsk avdeling på Oslo universitetssykehus, Ullevål presiserer at en hivpositiv mor på vellykket behandling – altså uten målbare virusmengder i blodet – ikke løper noen stor risiko for å smitte barnet sitt gjennom amming.

RESSURSSVAK
Wæhre mener det er få som snakker disse kvinnenes sak. Interesseorganisasjonene føler hun er flinkere til å fremme hivpositive menns interesser og bryr seg mindre om innvandrerkvinnene. Hun opplever dermed at de hivpositive mødres situasjon synliggjør en mangel i det hivpolitiske arbeidet.

– Dessuten skal vi huske på at dette i mange tilfeller er en økonomisk ressurssvak gruppe, og det gis ingen økonomisk kompensasjon for disse kvinnene som selv må betale for morsmelkerstatningen. Det er kostbart og kunne kanskje være noe interesseorganisasjonene tar tak i, spør hun.

– Hvis man mener at man skal åpne opp for amming for hivpositive mødre her til lands, må det settes i system og vil medføre hyppigere testing av både mor og barn i ammeperioden.

 

 

 

PreP til ammende småbarn

En internasjonal gruppe forskere under ledelse av dr. Pierre van de Perre ved universitetet i Montpellier tar til orde for å gi den forebyggende hivmedisinen Truvada (PrEP) til barn av ammende mødre i tredje verden.

Årsaken er at smitten fra mor til barn fremdeles er altfor høy i Afrika, til tross for at denne smitten er redusert med 50 prosent siden 2010.

I de fleste av de 21 landene i Afrika som er mest rammet av hivepidemien, ligger tallene for nysmitte fra mor til barn på nesten ni prosent. I bare fem av landene er dette tallet under fem prosent (Botswana, Namibia, Sør-Afrika, Uganda og Swaziland). Verdens helseorganisasjon går inn for å tilby PrEP til alle befolkningsgrupper hvor nysmitten forventes å ligge på tre prosent eller mer per år. Forskerne mener derfor at ammende barns rettigheter ikke blir ivaretatt dersom de ikke får det samme tilbudet.

WHOs hovedstrategi for å forebygge smitte fra mor til barn, såkalt vertikal smitte, er å tilby livslang behandling med antiretrovirale medisiner til en hivpositiv kvinne som blir gravid eller som blir diagnostisert med hiv i løpet av svangerskapet.

Samtidig anbefaler helseorganisasjonen at nyfødte medisineres med PrEP i seks uker etter fødselen. Problemet, slik den internasjonale gruppen med forskere ser det, er at ammingen fra hivpositive mødre som regel fortsetter langt utover de første seks leveukene. Det er sannsynlig at 44 prosent av alle de nye smittetilfellene skjer etter de første seks leveukene. Og de skjer altså gjennom amming.

Dessuten viser forskningen at mange hivpositive kvinner eller kvinner som blir smittet i løpet av svangerskapet ikke gjennomfører medisineringen etter at barnet er født. Mange har heller ikke sikker tilgang på medisiner. Dermed blir det viktig å beskytte barna mot smitte gjennom å gi dem PrEP.

Det store spørsmålet er selvsagt hvorfor kvinner skulle gi medisin til sine barn når de ikke ønsker eller ikke klarer å ta det selv, men forskerne viser til upublisert forskningsdata som tyder på at de gjør det. Over 90 prosent av all hivforebyggende medisinering ble gjennomført av mødrene selv, slår den internasjonale forskergruppen fast.  [Kilde: Aidsmap]