Redd for å smitte

Jeg er en ung mann på 29 år som ble testet positiv for rundt ett år siden. Jeg ble satt på behandling umiddelbart og den er svært vellykket. Jeg har ikke målbar virusmengde og CD4-tallet mitt er langt over 1 000. Slik jeg har fått med meg, er det nå opplest og vedtatt at vellykket behandling betyr at man ikke er smittsom. Samboeren min er negativ og har vært så heldig å få PrEP av infeksjonslegen min. I prinsippet burde det bety at jeg ikke kan smitte kjæresten min? Likevel greier jeg ikke å fri meg fra tanken om at det finnes en liten smitterisiko, og jeg blir av og til litt hysterisk om jeg skulle skjære meg og blø litte grann.

Når vi har sex, greier jeg ikke å slappe av fordi jeg fylles av usikkerhet om kjæresten min kan bli smittet, selv om all forskning tilsier at det ikke er noen risiko i det hele tatt. Dessverre har denne usikkerheten ført til at jeg trekker meg tilbake, seksuelt og på andre måter, fra kjæresten min. Det vil jeg ikke. Har du noen gode råd om hva jeg skal gjøre for å få et godt seksualliv igjen og slik at jeg kan slappe av?
Hilsen Thomas

Hei
I forbindelse med Folkehelseinstituttets rapport om hiv-tilstanden i Norge nylig, sa instituttets Øivind Nilsen til nettstedet Gaysir at «hiv-positive på vellykket behandling smitter i praksis ikke». Norsk forening for infeksjonsmedisin skriver følgende på nettsiden sin: «Risikoen for hivsmitte fra personer som er velbehandlet på ART er svært lav uavhengig av kjønn og seksualpraksis. Hivpositive uten SOI og med stabil hiv-RNA < 50 kopier/ml er i praksis ikke smittsomme. Kondom er likevel aktuelt som forebyggende tiltak mot andre SOI. Den hivpositive bør oppfordres til å komme til en felles konsultasjon med ev. fast partner for å få informasjon om smitterisiko ved ubehandlet versus velbehandlet hivinfeksjon, forebygging av SOI inklusive hepatitt B og C.»

Som du vet er SOI forkortelse for seksuelt overførbare infeksjoner, i denne sammenheng siktes det til andre SOI enn hiv. For i tillegg til å være et problem i seg selv, mistenker forskerne at infeksjon av andre seksuelt overførbare sykdommer kan redusere beskyttelsen vellykket hiv behandling ellers gir.

Ekspertene gir deg altså rett: med vellykket behandling smitter du ikke kjæresten din, i hvert fall så lenge ingen av dere har andre kjønnssykdommer. Og siden partneren din også går på PrEP, regner jeg med at dere har hatt en prat om dette, og kanskje vært på den felles informasjonssamtalen Norsk Forening for Infeksjonsmedisin anbefaler.

Kanskje bør du og kjæresten din likevel ta (enda en) prat. Du skriver at du trekker deg tilbake, seksuelt og på andre måter, fra ham eller henne. Vet kjæresten din at du gjør det av frykt for å smitte ham/henne? Eller kan det tenkes at kjæresten din legger en helt annen betydning i det – for eksempel tror at du er i ferd med å miste interessen?

Det triste med slik tilbaketrekning er at den har en tendens til å forsterke seg selv. Du trekker deg, partneren svarer med å forsvinne mer fra deg. Det høres kanskje ut som en psykolog klisje – men botemidlet er faktisk: Snakk sammen. Har du for eksempel spurt samboeren din om han/hun har lagt merke til at du trekker deg tilbake? Og fortalt at det ikke skyldes manglende interesse, men snarere det motsatte – at du er redd for å smitte ham/henne?

Kanskje kan dere da få til en fruktbar samtale om hvordan dere har det sammen, og i fellesskap starte jobben med å redusere hiv-en fra det store, men tause monsteret den ser ut til å ha vært så langt, og forvise den til den lille plassen den hører hjemme i. Som psykolog har jeg hatt mange samtaler både med hivpositive personer – før og etter at dagens behandling kom – og med partnerne til hivpositive mennesker.

 Jeg har ikke sett noen forskning på det området, men min erfaring er at det er den hivpositive parten som er redd for å smitte kjæresten, mens kjærestene i liten grad er bekymret for det. Derimot er det typisk at personer med hivpositive kjærester forteller meg om partnerens taushet og tilbaketrekning. Og om egen usikkerhet om hvordan han/hun skal takle det – man skal vel ikke være påtrengende eller? Kan det være at også kjæresten din har det sånn? En åpen samtale med kjæresten din kan også sette på plass den eventuelle uroen du og han/hun måtte ha for (annen) SOI. Har dere et monogamt forhold? Hvordan skal dere snakke sammen om det dersom en av dere ikke følger «reglene» likevel? Eller har dere et åpent forhold? Som det fremgår av sitatet over, anbefaler ekspertene bruk av kondom der det er fare for smitte av SOI, også for dem som får vellykket behandling. Vil dere la «lovlige» eller «ulovlige» «sidesprang» få konsekvenser for kondombruk innenfor forholdet? Dette er vanskelige samtaler så klart.

Problemet – men også muligheten – er at de egentlig pågår allerede. Inne i deg, og sannsynligvis inne i partneren din. Da er det mye bedre å kommunisere, så blir dere ikke alene om frustrasjonene, avvisningsopplevelsene og uroen over hvordan den andre tenker og har det. Og jeg vil anta at det vil hjelpe mot din irrasjonelle frykt for å smitte kjæresten å høre at han/hun ikke deler den frykten. Men skulle det likevel være sånn, at også han/hun er redd for smitte, er det likevel langt bedre å snakke sammen enn å sitte med frykten hver for seg. Kanskje kommer dere til at dere trenger støtte fra andre – om dere skal ha en ny prat med infeksjonsmedisineren din – eller om dere trenger å snakke om hvordan dere har det sammen i selve forholdet.

For eksempel Aksept – senter for alle berørt av hiv – tilbyr samtaler for hivpositive personer og partnerne deres. Også HivNorge kan formidle kontakt til relevante fagmiljøer. For det er ikke ved å unngå å snakke om det som er vanskelig vi blir kvitt det. Snarere tvert imot. Særlig hvis vi klarer å holde fast i det aller viktigste ved samliv og sex: lekenheten, det utforskende og spennende, nytelsen, og ikke minst den gjensidige bekreftelsen et intimt møte mellom mennesker kan gi, enten det er et flyktig møte, en del av et livslangt forhold eller noe mellom de to.

Hilsen Ragnar