Komme ut som voksen

Jeg er en mann på 45 år som nettopp er ”kommet ut av skapet”. Det vil si at jeg har vært gift i over 21 år og har først nå ”erkjent” for meg selv og omverdenen, at jeg er homse. Det har medført en nokså vanskelig prosess med skilsmisse og mange tårer, både for meg og min familie. Jeg har to barn. Det vil si ”barn og barn”: de er 18 og 20 år. En gutt og en jente. Jenta har tatt dette bedre enn gutten. Han er fortsatt sint og lite villig til å snakke med eller å se meg. Han er yngst og bor hos moren. Jenta lever i forhold med en gutt og virker mer åpen og forståelsesfull.

Jeg har ikke funnet noen kjæreste ennå. Kanskje fordi det er kort tid etter bruddet, men også fordi jeg kjenner meg usikker. Jeg er jo på vei ut i en ”ny verden” og er nok usikker på mange ting. Jeg vet at mange homser er smittet av hiv. Selv om jeg teoretisk vet om kondom og hvordan jeg skal beskytte meg selv mot å bli smittet, er jeg usikker på hvor mange som virkelig er smittet, og hvordan jeg skal forholde meg til sex med en eventuell partner. Kan du si litt om dette?

Hilsen Einar

 

 

Hei, Einar,

og takk for brevet ditt! Så flott at du nå har våget å erkjenne overfor deg selv og omverden at du tenner på menn og er homse. Ja, ”komme ut”-prosessen er ikke lett. Mange har som deg, brukt flere år på dette. Likeså har mange, slik du har gjort, levd i forhold med en av motsatt kjønn over lang tid før de våger å ta skrittet fullt ut og leve ut sin seksuelle orientering. Det finnes en gruppe innenfor LLH (Landsforeningen for homofile, lesbiske, bifile og transpersoner) som heter ”Late Bloomers”. Dette er en nettverksgruppe for homofile og bifile menn som har “kommet ut” i voksen alder. Dette nettverket er, som de sier, ”et tiltak for å støtte hverandre og forebygge følelsen av å være den eneste i verden som har det nettopp slik”.

Det er klart at det ikke er lett å gå igjennom en skilsmisse. Selv om ens seksuelle orientering i vesentlig grad retter seg mot en av samme kjønn, betyr det jo ikke nødvendigvis at man ikke fortsatt er glad i den man er eller har vært gift med. Det er heller ikke lett for den andre parten å forstå. Mange kan oppleve et slikt brudd som om de blir sveket. Når mannen hennes erkjenner å tenne på menn, vil hun gjerne føle at hun ikke å har noe ”våpen” å stille opp med. Hun kunne kanskje følt det annerledes om det gjaldt en annen kvinne.

Og barna. For dem er det slett ikke lett å forstå. De tenker nok at ”mor og far” skal være der for alltid. De kan lett føle seg overkjørt og forlatt i en skilsmissesituasjon.

Min erfaring er, slik du nettopp forteller om dine barn, at jenter ofte har større forståelse for at pappa har en ”annerledes” seksuell orientering, enn det sønner kan ha.

Du spør om hvor mange som er smittet av hiv i Norge. Jeg antar du tenker på menn som har sex med menn. Nå er det registrert rundt 1700. I dag er medisinene gode og tilgjengelige. Det gjør at de fleste hivpositive lever bra. Det forventes at de vil bli gamle med hivinfeksjonen og sannsynligvis dø av andre årsaker.

Samtidig er det alltid viktig å beskytte seg ved å praktisere det vi omtaler som ”sikrere sex”. Det vil si å bruke kondom når man har analt samleie. For ”ubeskyttet sex”, som betyr å ha analsex uten å bruke kondom, er den største smittemåten for hiv.

Når det er sagt, er det viktig å snakke om at det finnes mange andre måter å ha sex på og som defineres som ”sikrere sex”: For eksempel felles onanering og munnsex. ”Sikrere sex” kan aldri gi ett hundre prosent garanti for at smitte ikke skjer, men slik er det jo i livet: ingenting er sikkert. Grønt trafikklys gir en stor sikkerhet for at man ikke blir påkjørt, men det kan jo likevel skje.

Men som sagt: å runke eller suge hverandre er så tilnærmet sikkert som det kan bli, med hensyn til overførsel av hivviruset.

Så Einar, lykke til med å finne deg en ny kjæreste og partner. Kos deg og nyt seksualiteten med ham. Beskytt dere ved å bruke kondom hvis dere har analsex. Kjennes det som at forholdet kommer til å vare, er det veldig bra om dere begge tester dere for hiv i starten av forholdet. 

Hilsen dr. Haakon Aars