Vanskelig å være én

Avvisningens kraft skremmer meg så mye mer enn tiltrekningen. Teknisk fungerer jeg godt seksuelt hvis sex skilles fra følelser, for jeg klarer ikke kombinere de to sidene. Møter jeg gutter for sex på nettet, blir det bare sex. Og de interesser meg ikke mer enn det. Spotter jeg noen i omgangskretsen som jeg syns er spennende og tiltrekkende, tør jeg ikke tilkjennegi at jeg har lyst å komme nær ham overhodet. Dette synes mer markant etter jeg fikk hiv. Men hvorfor utelukker disse behovene hverandre gjensidig? Hvordan går jeg frem for å forene Dr. Jekkyl og Mr. Hyde?!

Kjære deg!
Ja, her fremstiller du et klassisk bilde om jeg kan tillate meg å si det! Som du selv sier det: dr. Jekkyl og mr. Hyde - todelingen av vår personlighet. Uten å trekke det så langt som når det gjaldt dr. Henry Jekkyl som eksperimenterte med den mørke siden av sin personlighet som morderen mr. Hyde. Men vi har vel alle en større og mindre todeling av vår personlighet: den siden vi ønsker å vise omverdenen og som vi ønsker skal være sosial, imøtekommende og uredd - og den del av vår personlighet som er mer preget av våre medfødte gener og ikke minst vår oppvekst som ofte er preget av sjenanse; tvil på egen styrke og angst for omverdenens dom - at vi ikke er bra nok.

Det er nok i dette krysningspunktet eller dilemmaet du befinner deg. Men du er ikke der alene! For det er jo nettopp gjennom omverdenens aksept - og avvisning - at vi blir formet til de personligheter vi er. Aksept er viktig for vår trygghet og selvsikkerhet, mens avvisning gjør oss utrygge og redde. Og får man for mye av det siste; enten fra foreldre eller andre nære personer i oppveksten; ja, så blir vår personlighet preget av det. Det setter seg "fast i harddisken" så å si og blir liggende som minner. Så kommer det frem og preger vår opptreden når vi møter nye mennesker - og vi lærer oss til heller å avvise enn å bli avvist. Avvisning blir på en måte det beste forsvaret, så å si.

Seksualiteten er en del av vår helse som følger oss hele livet - fra vuggen til graven. Seksualiteten har til alle tider eksistert som en kilde til lyst og glede i menneskenes liv - men den har også i stor grad vært belastet med skyld og skam. Ikke minst gjelder dette for mennesker som har en seksuell orientering som i vesentlig grad er rettet mot personer av samme kjønn. 

Verdens Helseorganisasjon (WHO) har definert seksuell helse som blant annet: Frihet fra frykt, skam, skyldfølelse, vrangforestillinger og andre psykologiske forhold som hemmer evnen til seksuell utfoldelse og som forstyrrer en seksuell relasjon; evnen til å kunne glede seg over sin seksualitet og forplantning i samsvar med både en personlig og sosialt forankret etisk og verdimessig grunnholdning.

Ikke noe galt
Fordi homoseksualitet fortsatt er undertrykt og sett ned på i vår kultur, er det for mange homser og lesber vanskelig å føle at man har en seksuell helse som ikke er beheftet med skam og skyld. Og kirken, politikere og ikke minst hivepidemien har gjort mye for å ta fra homofile opplevelsen av den gode seksualiteten. Homser og lesber er opplært til at ens følelse og opplevelse av god sex er belagt med skam, og at det finnes få rollemodeller for egen seksualitet og seksuelle atferd. Man blir opplært til at ens egen lyst og seksualitet er feil.

I forholdet mellom personer som har sex med noen av samme kjønn handler nærheten om seksualitet, men også mye om fordommer og angst for seksualitet. Og en frykt for å uttrykke sin homoseksualitet på grunn av den skammen som er innbakt i en fra oppveksten og miljøet. Svært mange; ja nesten alle homofile har en lang historie bak seg i forhold til nettopp å fri seg fra dette - og har hatt behov for å bruke tid til å komme ut av "skapet". For mange er sex med en person av samme kjønn fortsatt belagt med skam og skyldfølelse. Omgivelsenes holdninger har nedfelt det i dem - på tross av partnerskapslov og andre lovreguleringer som er gjort gjennom siste tiårs historie for å sikre homofile likeverd.

Jeg håper at dette som nå er sagt kan være et bidrag til bedre å forstå hvorfor du, og svært mange andre, opplever det som du gjør. Det er ikke noe galt med anonym sex så lenge det er sikrere sex for partene, men prøv å ta sjansen på å koble den tiltrekning du kjenner for ham du møter i omgangskretsen fra angsten for avvisning. Kanskje føler han det samme? Vi kommer ingen vei om vi ikke utfordrer redselen for avvisning. Det er jo nettopp dette det handler om når man prøver å "komme ut av skapet" og tørre å vise omverden hvem man i virkeligheten er: at ens følelser kanskje er annerledes enn det såkalte store flertallets - de heteroseksuelles - og at det ikke er farlig. Det er nok mye dette det handler om for deg, og som du selv sier: redselen for å bli avvist. Så holder du følelsene dine for deg selv. Dette er gjenkjennbart for de fleste og det er normalt. Men vi må alle tåle avvisning av og til. Man dør ikke av det. Men man dør litt hvis man ikke tør å vise følelsene! Så hopp i det! Og lykke til!
Hilsen dr. Haakon Aars