Brukermedvirkning

Jeg føler ofte at beslutninger om min behandling som hivpositiv skjer over hodet på meg. Har jeg noen rett til å slå i bordet og kreve å bli hørt?

At man som pasient har en medvirkningsrett i forhold til egen behandling følger av pasientrettighetsloven § 3-1 (note 1). Å medvirke innebærer at man gis anledning til å uttale seg i forhold til den behandling som er planlagt, både hva som skal gjøres og på hvilken måte.

For å kunne medvirke må man for det første ha informasjon. Hva slags informasjon man har krav på og hvordan den skal gis følger også av pasientrettighetsloven (note 2). Hovedpoengene er at man som pasient har krav på den informasjonen som er nødvendig for å få innsikt i egen helsetilstand og om det tilbudet til behandling som gis. Som pasient skal man også informeres om mulige risikoer og bivirkninger ved helsehjelpen,

At pasienter skal gis anledning til å medvirke begrunnes blant annet med at man antar at pasienten er den som står nærmest til å kjenne seg selv og sitt problem. I forarbeidene til pasientrettighetsloven står følgende: ”Sykdom leges ikke av leger, men ved legers hjelp. Helbredelsen skjer i pasientens kropp og med pasientens medvirkning. Det er i stigende grad erkjent at samarbeid mellom helsevesenet og pasientene er viktig for å oppnå gode resultater for pasientene (note 3)”.

Medvirkning forutsetter et samspill mellom pasient og helsehjelper. Dersom du som pasient ønsker å medvirke i forhold til din egen behandling må du også være med å legge til rette for at en samhandling er mulig. Du har som pasient imidlertid ingen plikt til å medvirke dersom du ikke ønsker det.

Det er i denne sammenheng også viktig å påpeke at det er tjenesteyteren som er faglig ansvarlig for den helsehjelpen som ytes. Pasientens rett til å medvirke fritar ikke helsepersonellet fra å ta avgjørelser som sikrer forsvarlig behandling av pasienten. Som pasient står man imidlertid fritt i forhold til om man vil ta i mot behandlingen. Dersom pasienten motsetter seg behandling skal følgene av dette forklares vedkommende, dette følger av pasientrettighetsloven § 4-1.

Hvis du som pasient mener at du ikke er gitt en mulighet til å medvirke har du anledning til å klage på dette. Reglene om klageprosessen er beskrevet i pasientrettighetsloven kapittel 7. Det følger av disse at du først skal oppfordre den som yter helsetjenesten om at retten til medvirkning må oppfylles. Dersom dette ikke etterkommes kan du klage til Helsetilsynet i fylket.

Retten til å medvirke er etter hvert lovfestet og forutsatt i flere ulike lover. Dette gjelder blant annet Sosialtjenesteloven (note 4), Barnevernloven (note 5) og Forvaltningsloven (note 6). Hvilken grad av medvirkningsrett man har etter den enkelte lov varierer både i form og klageadgang. Om du har en medvirkningsrett i forhold til ulike situasjoner må vurderes konkret på grunnlag av hvert enkelt lovgrunnlag.

Det jeg her har behandlet er såkalt individuell brukermedvirkning. I tillegg er det i flere lover lagt opp til en organisert brukermedvirkning, dette er medvirkning på et administrativt og politisk nivå. Hva dette skal og bør innebære vil jeg behandle i et senere nummer av Positiv.

Noter:
1) Lov 2. juli 1999 nr.63 om pasientrettigheter
2) §§ 3-2 flg.
3) Ot.prp.nr.12 (1998-1999) Lov om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven) s. 64. I
4) Lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester
5) Lov 17. juli 1192 nr. 100 om barneverntjenester
6) Lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker