Egenandeler

Vi får til stadighet spørsmål om betaling av egenandeler ved ulike tjenester hivpositive mottar fra helsevesenet, det være seg alt fra tannlegetjenester til prøvetaking og undersøkelser.  Fritatt fra egenandel er behandling med videre som er ”knyttet til” hivinfeksjonen.  Vurderingen av hva som er ”knyttet til hivinfeksjonen” er ulik,  og det ser ut til at praksis er veldig forskjellig og det er derfor nødvendig å komme med noen vurderinger.

Tidligere er det i denne spalten skrevet om behandling hos psykolog, og dekning av utgifter til terapeutisk behandling blir ikke omtalt her. 

Ifølge smittevernloven §§ 6-1 og 6-2 har den som er smittet med en allmennfarlig smittsom sykdom rett til medisinsk vurdering og utredning, behandling, pleie og annen nødvendig smittevernhjelp. All slik behandling skal være gratis. Dette betyr at all behandling knyttet til hivinfeksjonen, og behandling som anses å være infeksjonsforebyggende, skal være gratis for hivpasienter. Det kan vanskelig tenkes at prøvetaking i forbindelse med behandlingen skal stilles annerledes. Utgangspunktet er derfor at all prøvetaking i forbindelse med behandling og undersøkelse av hivpasienter er å anse som nødvendig ”smittevernhjelp”.  Det er viktig å ha klart for seg begrunnelsen for at helsehjelp til hivpositive skal være gratis. Det er ikke først og fremst av hensyn til pasienten, men av hensyn til samfunnet og for å unngå videre spredning eller at man pådrar seg ytterligere infeksjoner.

For å illustrere dette, kan vi ta et blikk på folketrygdloven § 5–6 nr. 4 vedrørende dekning av utgifter til undersøkelse og behandling utført av tannlege. For særlige medisinske tilstander som hiv ytes det stønad ved infeksjonsforebyggende behandling. Med infeksjonsforebyggende behandling forstås alt fra undersøkelser med bilder, til mer omfattende inngrep. Bakgrunnen for dette er at all tannbehandling som ikke er av kosmetisk art anses som infeksjonsforebyggende. Det som dekkes er den delen av tannbehandlingen som ligger innenfor gjeldende takster. Det er viktig å merke seg at dersom tannleggen tar høyere pris, må pasienten betale det overskytende.

Det samme hensyn bør etter vårt syn gjøre seg gjeldene i forbindelse med prøvetaking av hivpositive i primær- og spesialisthelsetjenesten. Vi kan ikke se at det er andre hensyn som her gjør seg gjeldende enn det som ligger bak refusjonsordningen for tannhelsetjenester. Forskjellen her ligger i at mens behandling i primær- og spesialisthelsetjenesten som et utgangspunkt er gratis, er utgangspunktet for tannhelsetjenesten det motsatte.

Vi vurderer det slik at undersøkelser ved EKG, gastroskopi, koloskopi og gynekologi og annet av hivpasienter er å anse som infeksjonsforebyggende og derved knyttet til hivinfeksjonen. Bakgrunnen for vårt standpunkt er at dette er undersøkelser som avdekker infeksjoner og betennelser og dermed er infeksjonsforebyggende.

 Fritak fra egenandel ved influensavaksinering av risikogrupper er et spørsmål som vi til stadighet møter. I dette spørsmålet er svaret fra Folkehelseinstituttet utvetydig nei.

”Influensavaksine til pasientene i risikogruppene for sesongen 2013/2014 koster ca. 38 kroner. I tillegg kommer vanlige utgifter i forbindelse med å sette vaksinen”.

Det inntrykket vi sitter igjen med er at det beror på den enkelte institusjons skjønn hvorvidt det beregnes og kreves egenandel av hivpasienter eller ikke. Dette er etter det vi kan se ingen levelig situasjon, og det går til syvende og sist utover pasienten. Det er på tide at det gjøres en gjennomgang slik det er gjort for tannhelsetjenester, der det klart sies hva som er infeksjonsrelatert behandling og prøvetaking, og hva som faller utenfor og som er gjenstand for krav om egenandel. Dette bør være i alles interesse.