riksvåpen_bred

Forbudt å gjøre forskjell

Jeg leste et eller annet sted at det var gjort en undersøkelse om forskjellsbehandling av folk basert på blant annet seksuell legning, hivstatus og andre ting. Husker jeg ikke feil stod det ikke særlig bra til i helsesektoren. Er det ikke slik at det er ulovlig å diskriminere hivpositive, både direkte og indirekte?

I dag er det kun i arbeidslivet at hivpositive er beskyttet ved et generelt diskrimineringsforbud. Fra nyttår blir dette endret. Da trår den nye diskriminerings- og tilgjengelighetsloven i kraft (lov av 20.juni 2008 nr. 42 om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne). Fra dette tidspunktet vil hivpositive, som opplever seg diskriminert på grunn av sin status, kunne klage dette inn til Likestillings- og diskrimineringsombudet. Loven gjelder på alle samfunnsområder.

Formålet med loven er å fremme likestilling og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle, uavhengig av funksjonsevne, og hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. For enkelte fremstår det kanskje som merkelig at det å leve med hiv skal defineres som nedsatt funksjonsevne. De som arbeidet frem denne loven var imidlertid opptatt av at definisjonen på hvem loven skulle beskytte skulle gjøres så vid som mulig. Dette ble gjort for å sikre at ikke en for snever definisjon av hvem som var beskyttet skulle hindre at diskriminerende episoder ikke ble rammet.

Med nedsatt funksjonsevne forstås tap eller skade på kroppens fysiske, psykiske eller kognitive funksjoner. Dette kan være for eksempel nedsatt bevegelses-, syns- eller hørselsfunksjon, psykiske lidelser eller nedsatt hukommelse.

Det som er gjort forbudt etter loven er direkte og indirekte diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Direkte diskriminering innebærer at man, gjennom en direkte handling eller unnlatelse, blir behandlet dårligere enn andre. Hivpositive som blir nektet tilgang til tannlegen på grunn av status blir direkte diskriminert. Indirekte diskriminering innebærer enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse eller handling som fører til at personer med nedsatt funksjonsevne stilles dårligere enn andre.

For at noe skal regnes som diskriminerende etter loven må det være såkalt årsakssammenheng mellom funksjonsnedsettelsen og handlingen som gir negative virkninger for personen. For våre medlemmer innebærer dette at det må være status som hivpositiv som fører til en dårligere behandling. Et eksempel; dersom en som lever med hiv opplever at en kollega får høyere lønn behøver ikke dette å være på grunn av status som hivpositiv. Det kan være at arbeidsgiveren vurderer det dit hen at kollegaen gjør en bedre jobb.

Det er videre slik at forskjellsbehandling som er nødvendig for å oppnå et saklig formål, og som ikke er uforholdsmessig inngripende i forhold til den enkelte, er tillatt. I vår sammenheng vil det bli spennende å se utviklingen på dette punktet. Når vil det vurderes som saklig å behandle mennesker som lever med hiv direkte eller indirekte annerledes enn den øvrige befolkning? I Henkidommen forsøkte Henkis arbeidsgiver med å si at oppsigelsen var saklig på grunn av smittefaren, med andre ord at oppsigelsen hadde et saklig formål. Høyesterett underkjente dette argumentet i den konkrete situasjonen.

HivNorge er glade for at mennesker som lever med hiv endelig er beskyttet gjennom et generelt diskrimineringsforbud. Undertegnede ser frem til å sende klager på vegne av hivpositive inn til Likestillings- og diskrimineringsombudet. Hvor vidt denne loven vil være med på å bedre situasjonen for mennesker som lever med hiv er blant annet avhengig av hvor tydelige ombudet vil være gjennom håndhevingen av regelverket.