Indivuell plan

Jeg er en hivpositiv kvinne som har en rekke somatiske plager som ikke er hivrelaterte. Jeg må derfor forholde meg til tre ulike medisinske spesialister, Nav-kontor og fastlege. Jeg opplever situasjonen meget frustrerende da disse personene ikke kommuniserer med hverandre!

Takk for spørsmålet ditt. Svaret på dine utfordringer er, i hvert fall i teorien, individuell plan.

Retten til en individuell plan følger av flere lovbestemmelser . Helse- og omsorgsdepartementet har i forskrift av 23.desember 2004 nr. 1837 nærmere beskrevet formålet, utarbeidelsen og gjennomføringen av planen.

La meg begynne med å se på hva en individuell plan er og hvorfor vi fikk denne ordningen.

Som det fremgår av ordet skal en individuell plan ta utgangspunkt i den enkelte pasients/ klients behov og ressurser. Planen skal også styrke samhandlingen mellom tjenesteyterne og sikre medvirkning fra pasienten. Bruken av ordet ”plan” tilsier at dette skal være et redskap for videre arbeid. Det er med andre ord ikke tilstrekkelig at man bare skriver om det som er gjort frem til dags dato.

At individuelle planer ble en rettighet, er et resultat av en erkjennelse om at enkelte brukere av helse- og sosialtjenester trenger en samordning av tjenester. Det er uhensiktsmessig og belastende for pasient/ klient å måtte gå fra kontor til kontor og gjenta sin historie. Likeledes er det uhensiktsmessig når flere tjenesteytere er involvert at ikke de samarbeider i behandling/ oppfølging av pasienten.

Hvem er det som har en rett til individuell plan?

Av bestemmelsene som det er henvist til ovenfor fremgår det at det er de med behov for langvarige og koordinerte helse- og/eller sosialtjenester som har rett til en individuell plan. Det følger av forarbeidene til lovene at kravet til ”langvarig” betyr at situasjonen ikke skal fremstå som midlertidig. Kravet til behovet for ”koordinerte” tjenester innebærer at man må være i behov av mer enn én tjeneste og det må være et behov for at tjenestene samordnes.

Hvordan går man frem for å få en individuell plan?

Initiativ til etablering av individuell plan skal i utgangspunktet gjøres av tjenesteyterne.

Alle innenfor helse- og sosialetaten som er i kontakt med tjenestemottakere med behov for sammensatte tjenester, skal således vurdere om det i det enkelte tilfelle foreligger en rett til individuell plan. Tjenestemottakeren kan også selv ta spørsmålet opp. Dersom vilkårene, som beskrevet ovenfor, er innfridd er dette en rett mottakeren av hjelp har. I slike tilfeller påhviler det tjenesteyterne en plikt til å utarbeide en plan.

Ved utarbeidelse av den individuelle planen skal det legges til rette for at tjenestemottakeren skal kunne delta aktivt. Det er også opp til tjenestemottakeren hvorvidt en plan skal utarbeides, mottakeren av tjenestene skal som hovedregel samtykke før en plan etableres.

Når det gjelder den nærmere organiseringen skal det opprettes en koordinator som har hovedansvaret for etablering og gjennomføring av planen. I og med mottakerens rett til å påvirke arbeidet bør han også ha mulighet for å kunne påvirke valg av koordinator.

Fungerer ordningen?

Det er dessverre alt for få som gis tilbud om en individuell plan. Det er derfor viktig at også pasientene er kjent med ordningen. Vår erfaring med slike planer er at det krever en koordinator som virkelig holder tak i planen. HivNorge har imidlertid sett at planer har fungert, ikke minst er planene viktige da man i møter kan kalle inn alle involverte parter og på denne måten sikre at informasjon deles og felles målsetting utarbeides.

Det er viktig å påpeke at det å leve med hiv ikke gir en ubetinget rett til en slik plan. Som for øvrige tjenestemottakere vil vurderingen være om det i det konkrete tilfellet er behov for langvarige og koordinerte helse- og/eller sosialtjenester.

Retten til en individuell plan er nå også aktualisert gjennom den nasjonale hivstrategien ”Aksept og mestring” som kom i juni i år. Her påpekes at man i større grad må ”ta i bruk den lovfestede ordningen med individuell plan for hivpositive pasienter for å sikre optimal samhandling mellom helse- og velferdstjenester”

Mitt råd til deg er dermed; benytt din rett og krev at partene møtes sammen med deg for utarbeidelse av en individuell plan!

For de som er interessert i å lese mer om individuell plan har Helse- og omsorgsdepartementet utarbeidet veiledere:

Her kan du laste ned I-1026 B Veileder for invdividuell plan 2001.

Her kan du laste ned I-1039 B Kortutgave av veileder for individuell plan 2001.