Nytt helseregister på trappene

Helse- og omsorgsdepartementet har ute til høring en plan for et kommunalt pasient- og brukerregister, og spørsmålet om samtykke- og reservasjonsadgang aktualiseres derfor på nytt. Vi har noen tanker rundt dette som vi vil ta opp i vårt arbeid med forskriften.
Helseregistre kommer enten vi vil eller ikke. Behovet for utveksling av helseinformasjon øker, og kravet til effektivitet og kost/nytte-vurderinger er stadig viktigere. Lovverket om helseregistre er ment å ta hensyn til pasientsikkerhet, effektive helsetjenester og danne grunnlag for kunnskap om hvordan behandling og tjenester virker. Da er det viktig at registrene er troverdige. Selv i et teknologisert samfunn må det ikke være slik at individet ikke føler seg ivaretatt, da står troverdigheten på spill.  HivNorge er opptatt av at personvernhensynet ikke stilles opp mot pasientsikkerhet ettersom vi mener at det er to sider av samme sak.

HivNorge har tidligere vært kritisk til et forslag til sentralt kvalitetsregister for hiv fordi samtykkeerklæringen var for vanskelig å tilegne seg, og at det ikke var slik at personvernhensyn og pasientens rettsikkerhet var tilstrekkelig ivaretatt. Det som gjør at dette igjen er aktuelt er at en forskrift til nytt Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) er ute til høring.

Gode helsetjenester handler om tillit mellom behandler og pasient/bruker, dette vil vi påstå oppnås best når brukeren har kontroll over hva som registreres om en og hvordan dette brukes. Hivdiagnosen er en type helseopplysning som er særlig sensitiv og bør behandles deretter. For mange som lever med hiv, er det av vesentlig betydning at de selv får bestemme over sin diagnose, og om deres hivstatus skal kunne deles med andre. For at dette skal være reelt må en kunne reservere seg mot å bli registrert i et register, eller at sensitive opplysninger blir registrert, eller enda bedre ha bestemmende innflytelse over hva som registreres i form av et samtykke.

For å kunne ha slik bestemmende innflytelse er spørsmålet hvor langt en reservasjonsadgang skal kunne gå. Det blir hevdet at dersom det gis en generell reservasjonsadgang eller registrering bygger på samtykke, vil det innebære at registeret blir av for dårlig kvalitet, og at formålet med et register vanskelig kan oppnås. HivNorge har vanskelig for å se at et slikt argument er reelt. Er registerets formål godt nok definert og de som er aktuelle for registrering får en samtykke- eller reservasjonserklæring som er lett å forstå vil det være tillitsvekkende nok, og de fleste vil la seg registrere. Det vil dessuten være mindre usikkerhet om at personvernet er ivaretatt og om man har sikkerhet for at det som blir registrert er det man ønsker å få registrert.
HivNorge ønsker at samtykke skal være hovedregelen. Bakgrunnen for dette er at vi vet at flertallet av mennesker som lever med hiv, ikke ønsker å la sin diagnose registrere i et register. Til dette kan det innvendes at dette hensynet er ivaretatt. Vi synes ikke at utgangspunktet skal være at diagnosen skal registreres slik råderetten er tatt fra individet, og at det så er opp til pasienten å ta denne tilbake gjennom å reservere seg. Det legger også igjen et inntrykk av at det ikke er så nøye, og at det blir opp til den enkelte å forsikre seg om at status ikke blir kjent.

I registre som det lovbestemte KPR er registrerte data i utgangspunktet anonymisert og kryptert uten at det skal være mulig å gå tilbake å finne ut hva som er registrert på hvem. Det sier seg selv at dette er en sannhet med modifikasjoner, noe som gjør det ekstra viktig for mennesker som lever med hiv å ha sikkerhet for hvilke opplysninger som registreres om dem og deres helse i et slikt register. Det vil være rimelig uproblematisk i store kommuner, men det skal ikke mye til i en liten utkantkommune å identifisere en som lever med hiv ut fra registrerte helseopplysninger. Dette kan i seg selv være problematisk for den det gjelder. HivNorge vil i det videre arbeidet med forskriften til KPR og andre helseregistre, arbeide for at den som lever med hiv skal ha kontroll over sine helseopplysninger. Til tross for at vi ønsker gode helse- og omsorgstjenester, er personvernhensynet viktig for den enkeltes liv. Ved å la den som lever med hiv bestemme om helseopplysninger skal registreres gjennom samtykke, gir en bedre garanti enn at en må motsette seg registrering gjennom å reservere seg.
Uansett hva man måtte velge, vil det være av vesentlig betydning at det er klart for den enkelte hva vedkommende samtykker i eller reserverer seg mot. Hvordan en samtykke- eller reservasjonserklæring er utformet og hvordan den presenteres vil være vel så viktig som selve forskriften.