Opphold for hivpositive utlendinger

Hei, jeg har en venn som er blitt hivsmittet i Norge. Han har søkt om opphold i landet, men har fått avslag fra Utlendingsdirektoratet. Hva er det som gjør at noen får bli, mens andre må reise hjem?

Du spør om såkalt opphold på humanitært grunnlag på grunn av hivstatus. Hva som skal til for å få innvilget dette er et, for tiden, meget aktuelt spørsmål. Vi er nemlig usikre på hva praksis i forhold til opphold i Norge på grunn av hiv er. Utlendingsnemnda (UNE), som er klageorganet til Utlendingsdirektoratet (UDI), har i en enkeltsak kommet med en avgjørelse som i betydelig grad skjerper kravene for å få humanitært opphold i Norge på grunn av hiv. På grunn av usikkerheten må jeg begynne med å beskrive hvordan rettstilstanden var før prinsippavgjørelsen i UNE.

Forut for avgjørelsen i UNE la man nesten avgjørende vekt på om den som søkte om opphold hadde begynt med antiretroviral behandling. Hvis så ikke var tilfelle var det nesten umulig å få opphold. Men hadde man begynt på behandling, vurderte UDI om tilsvarende behandling var utilgjengelig eller vanskelig tilgjengelig ved hjemsendelse, og ga i så fall opphold. Dersom man ikke visste om hivstatus før ankomst til Norge eller man var blitt smittet i Norge var også dette noe som kunne tale for at opphold ble gitt.

Så kom den nye avgjørelsen fra UNE, som innebærer et nytt prinsipp. Nemnda hadde ved behandlingen av den konkrete saken også fått i oppgave å vurdere om det var grunnlag for å utvide, fastholde eller stramme inn praksis som jeg har beskrevet over. I den konkrete saken delte Nemnda seg i to, et mindretall mot innstramming og et flertall for. Avgjørelsen innebærer en betydelig skjerping av kravene til å få opphold på grunn av hivstatus. Helt konkret innebærer dette at man ikke lenger skal ta hensyn til om behandling er startet opp i Norge. Man skal heller ikke foreta en individuell vurdering av hvor vidt søker har de økonomiske ressursene til å kjøpe behandling i hjemlandet, ei heller skal vektlegges den enkeltes geografiske tilgang til behandling. Sist, men ikke minst, er det ikke relevant å vektlegge det stigma og den diskriminering som eventuelt følger med en hivdiagnose i søkers hjemland. Nemndas flertall trakk denne konklusjonen fordi de mente innvandringspolitiske hensyn måtte vektlegges i deres vurdering av opphold på grunn av hiv. På reint norsk betyr dette at flertallet frykter en strøm av hivpositive innvandrere.

Et mindretall i nemnda kom i den konkrete saken til et annet resultat. De uttaler i premissene at de mener flertallet har brutt forvaltningsmessige prinsipper om likebehandling. De stiller spørsmål ved om flertallets avgjørelse har forankring i loven og andre rettskilder. Mindretallet er også av den oppfatning at vedtaket er sterkt urimelig for den konkrete søkeren. Ifølge mindretallet fører også dette til at vedtaket må anses ugyldig og at det derfor ikke kan ha presedensvirkning for senere avgjørelser.

Som du forstår er det mye som for tiden er usikkert. HivNorge har engasjert seg i prinsippsaken som var til behandling i UNE. Vi mener UNEs avgjørelse er av så prinsipiell karakter at søkeren må få hjelp til å ta saken til retten.

Konklusjonen på mitt svar til deg må bli at jeg akkurat nå ikke har noe svar.

Fortsettelse følger...