Ombudsordningen for pasienter utvides

Jeg er ikke fornøyd med spesialistlegen min og synes han generelt ikke bryr seg om annet enn tall og blodprøver, og titter bare ned i papirene sine hver gang jeg er til kontroll. Hvilke muligheter har jeg for å klage på legen?

Som pasient kan du ta kontakt med pasientombudet dersom du mener at dine rettigheter ikke ivaretas. Du kan be om hjelp hvis du er i konflikt med for eksempel en behandler, hvis du ønsker informasjon om dine pasientrettigheter eller hvis du er misfornøyd med den helsetjenesten du har mottatt. Å oppsøke ombudet og få hjelp derfra er gratis.

Ombudet er ikke forpliktet til å realitetsbehandle alle sakene de får henvendelse om. Ombudet avgjør selv om det er tilstrekkelig grunnlag til å forfølge saken videre. Hvis ombudet beslutter å avvise en sak så skal pasienten gis en kort begrunnelse for avvisningen.

Ved vedtakelse av pasientrettighetsloven, lov 2. juli 1999 nr. 63, fikk vi i Norge fra 2001 en lovbestemt ordning med pasientombud i hvert fylke. Forut for dette hadde man i flere fylker hatt frivillige ordninger med pasientombud. De ulike ombudene hadde dels ulikt mandat og hadde ulike innfallsvinkler til sitt arbeid. Lovendringen i 2001 sørget for at ordningen ble lovfestet, og gjennom dette var den også med på å sikre en likhet i arbeidsform og målsetting.

Lovreglene om pasientombudet finnes i pasientrettighetsloven kapittel 8. Formålet med ordningen står beskrevet i § 8-1 og her heter det:

"Pasientombudet skal arbeide for å ivareta pasientens behov, interesser og rettssikkerhet overfor helsetjenesten, og for å bedre kvaliteten i helsetjenesten." Det fremgår av dette at ombudets oppgave er todelt. For det første skal de være pasientens talerør og "... ivareta pasientens behov, interesser og rettssikkerhet ovenfor helsetjenesten." For det andre skal de jobbe for å bedre kvaliteten i helsetjenesten. Ved sin kontakt med pasientene vil ombudene få kunnskap om strukturelle utfordringer i helsetjenesten eller negative hendelser som har skjedd flere ganger. Pasientombudet kan opptre på vegne av en pasient, eller en pasientgruppe eller de kan ta opp forhold på eget initiativ.

 Hittil har pasientombudene jobbet i forhold til offentlige spesialisthelsetjenester. Dersom du har vært pasient ved et sykehus (psykiatri/somatikk) eller du har vært til heldøgnsbehandling i rusomsorgen har du kunnet benytte deg av pasientombudets tjenester.

I august i år vedtok Stortinget å utvide ordningen med pasientombud til også å omfatte kommunale helsetjenester og tjenester etter sosialtjenesteloven, lov 13. desember 1991 nr. 81.

Når det gjelder sistnevnte er det gjort unntak for tjenester etter kapittel 5, økonomisk stønad og kapittel 5 A, kvalifiseringsprogram og kvalifiseringsstønad. I Oslo har man hatt et slikt utvidet ombud i flere år, endringen medfører at alle fylker nå får det og at det er en lovfestet plikt for staten.

I forarbeidene til lovendringen, Ot.prp. nr. 23 (2007-2008) påpekes det at dagens avgrensning, i form av at det kun har vært spesialisthelsetjenestene ombudet kan jobbe i forhold til, har vært uforståelig for mange. Gjennom de årene som pasientombudet har fungert har man også sett at mange av henvendelsene omfatter kommunale helse- og sosialtjenester. Mange henvendelser dreier seg også om en samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og de kommunale tjenestene. Dette er en av grunnene til at myndighetene mener det er viktig at vi nå får en ombudsordning som dekker begge forvaltningsnivåene. En utvidelse av ombudsordningen er viktig spesielt for de som er avhengig av langvarlige og koordinerte ytelser fra flere instanser.

I forbindelse med lovendringen vil pasientombudet endre navn til pasient- og brukerombud.
Den nye loven er vedtatt, men den er ikke trådt i kraft ennå. Mest trolig vil utvidelsen gjelde fra 1. januar 2009.