Den nye straffeloven

Ny straffelov er vedtatt i Lagtinget, og nedenfor behandles de vesentligste endringene av dagens § 155. Den nye loven vil tidligst tre i kraft 2011.

Dagens bestemmelse er videreført i to nye bestemmelser, §§ 237 og 238. Førstnevnte gjelder "vanlig" smitteoverføring og har en strafferamme på tre år, mens § 238 gjelder "grov" smitteoverføring og har en strafferamme på seks år. Oppsplittingen i to bestemmelser skal ifølge forarbeidene ikke medføre noen endring av straffenivået i forhold til den typen saker som har vært oppe i rettspraksis. 1)  Inndelingen i ulike bestemmelser for grov og vanlig forbrytelse er gjennomført i hele den nye straffeloven.

Dagens bestemmelse gjelder for "allmennfarlige smittsomme sykdommer". Dette er 35 ulike diagnoser. På tross av dette har dagens § 155 så langt vi kjenner til kun vært benyttet i forhold til hiv. §§ 237 og 238 viderefører dette systemet og det påpekes også spesielt fra departementet at bestemmelsene gjelder alle allmennfarlige smittsomme sykdommer. 2)  Departementet kan med sin kommentar forstås dit hen at de ønsker at også andre pasientgrupper skal straffeforfølges for å utsette andre for risiko for smitte. Det er et betydelig rettssikkerhetsproblem at myndighetene ikke er tydelige om dette forholdet.

Etter dagens bestemmelse kan man straffes dersom man har skjellig grunn til å tro at man er smittet med en "allmennfarlig smittsom sykdom". Hva dette innebærer har vi aldri fått noe svar på i praksis da kun mennesker som har visst at de har vært smittet er blitt tiltalt etter bestemmelsen. Etter §§ 237 og 238 er det ikke lenger et vilkår at man selv er smittet, dette begrunnes med et eksempel om noen som infiserer drikkevann med legionellabakterier. 3)  Ifølge behandlingen i justiskomiteen skal ikke denne endringen ha betydning for mennesker som lever med hiv, da det ikke er spredning av hivviruset man i disse situasjonene tenker på. 4) 

Lovgiver har videreført at også det å utsette noen for uaktsom smitterisiko er straffbart etter §§ 237 og 238. Man kan komme i et uaktsomhetsansvar dersom man burde skjønt at man var hivpositiv og på tross av dette har praktisert ubeskyttet sex. Når grensen mellom den straff-friende uvitenhet og den straffbare uaktsomhet er overtrådt er fremdeles vanskelig å si noe konkret om. Her kom det imidlertid inn en kommentar fra justiskomiteen som taler for at det skal mer til for å trå over grensen enn det som følger av ordlyden i bestemmelsen. "Uaktsomhetsterskelen må ligge i det øvre sjiktet av den ordinære uaktsomhetsnormen." 5)

Etter dagens § 155 er det ikke et vilkår at den fornærmede faktisk blir smittet for at straff skal kunne benyttes. Dette videreføres i de nye bestemmelsene §§ 237 og 238. Departementet fremhever i Ot.prp at det er ønskelig fortsatt å straffe risikoatferd.

Når risiko videreføres som prinsipp blir neste spørsmål hvor stor risiko som skal til for at en handling er straffverdig. Det er viktig å ha i mente at risikoatferd i forhold til å utsette for fare for hiv i all hovedsak er frivillig sex mellom voksne mennesker. At dette vil være de praktisk viktige eksemplene også for fremtiden fremgår i en kommentar fra justiskomiteen hvor de påpeker at tiltale for smitterisiko ved deling av sprøyter kun unntaksvis må lede til påtale. "Flertallet antar påtalemyndighetene vil utvise forsiktighet med å påtale slike tilfeller." 6)

Når det gjelder grensen for den straffbare risiko har vi gjennom lovendringsprosessen for det første fått stadfestet at bruk av kondom fritar for straff. Dette gjelder både etter dagens og fremtidige bestemmelser.

For det andre er det skjedd en endring i de nye bestemmelsene slik at samtykke mellom gifte eller samboende fritar for bruk av straff. Dette er en endring i forhold til dagens situasjon da samtykke ikke fritar.

For det tredje problematiserer justiskomiteen bruk av medisiner. "Bruk av medisiner vil ikke automatisk frita for straff, men for framtiden må det i disse tilfellene vurderes konkret om en person utgjør en smitterisiko i et slikt omfang at lovens krav er innfridd." 7)

Alt i alt er det noen endringer og klargjøringer som er viktige for mennesker som lever med og er berørt av hiv. Det er imidlertid fremdeles mye som er uklart når det gjelder de vedtatte bestemmelsene. Det straffbare forhold, når det gjelder risiko for hivsmitte, er samtykkende sex mellom voksne. Det er et minimumskrav at lovgiver må være tydelig på grensen mellom det lovlige og ulovlige i en slik sammenheng!

Noter:
1) Ot.prpnr. 22 (2008-2009) Om lov om endringer av straffeloven s.119
2) Ot.prp.nr. 22 s. 118
3) Ot.prp.nr. 22 s. 199
4) Inst.O. nr. 73 (2008-2009) Om endringer av straffeloven s. 21
5) Innt.O.nr, 73. s. 21
6) Innt.O.nr. 73 s. 21
7) Innt.O.nr. 73. s. 20