tannlege_2_bred

Tannlegebehandling og utgifter

God tannhygiene og tannbehandling er vesentlig for alle, og i særdeleshet for hivpositive. Tannlegebehandling er ofte dyrt, og enkelte vegrer seg kanskje for å kontakte en tannlege og sørge for nødvendig behandling.

tannlege
 

Det er imidlertid slik at tannlegebehandling som er såkalt hivrelatert og infeksjonsforebyggende inngår i behandlingstilbudene hivpositive har krav på, og rett til å få dekket av det offentlige etter satsene for offentlig tannlegebehandling.1)

Når det gjelder hva som er å anse som infeksjonsforebyggende tannbehandling, omfattes tiltak som er nødvendige for å forebygge infeksjoner og for å fjerne allerede oppståtte infeksjoner som kan innebære en alvorlig eller livstruende risiko. Konserverende behandling (reparasjon og fylling av hull og skader) og protetisk behandling (for eksempel innsetting av krone eller bro) kan i enkelte tilfeller anses som nødvendig infeksjonsforebyggende behandling og således behandling som omfattes av støtteordningen. Undersøkelse som ikke utløser videre behandling, dekkes ikke.

HivNorge har erfart at enkelte av våre medlemmer verken har fått informasjon om ordningen eller fått dekket utgiftene til behandling som åpenbart omfattes av denne ordningen. Enkelte tannleger er følgelig ikke oppmerksomme på at hivpositive kan ha rett til å få dekket utgiftene ved tannlegebehandling. Ifølge folketrygdloven har imidlertid tannleger plikt til å vurdere om en pasient har krav på støtte til tannbehandling og også plikt til å dokumentere sine vurderinger.2) Tannlegen må selvsagt gjøres kjent med at pasienten er hivpositiv for å kunne vurdere om han/hun har rett til støtte.

Etter gjeldende regler er det den tannlegen som gir behandlingen som skal ta stilling til om behandlingen er å anse som ”nødvendig infeksjonsforebyggende behandling”.3) Følgelig vil tannlegen kunne ta stilling til spørsmålet allerede ved oppstart av behandlingen, etter den første undersøkelsen.

Dersom tannlegen du bruker, ikke gir deg informasjon om retten til å få dekke utgiftene til tannhandlingen, bør du selv ta spørsmålet opp med tannlegen og få avklart dette før behandlingen starter.

Utgiftene en kan få dekket etter reglene i folketrygdloven er begrenset til beløpet som tilsvarer de høyeste satsene for offentlig tannlegebehandling. Privatpraktiserende tannleger opererer ofte med takster/priser som ligger over de offentlige satsene. Det overskytende beløp, dvs. differansen mellom tannlegens satser og den offentlige satsen, må pasienten dekke selv.

Her kan du lese mer om hiv og tannhelse.

Tannleger har plikt til å gi pasienten tilstrekkelig informasjon om hvilke takster de bruker for undersøkelse, behandling og journalføring og har også plikt til å opplyse hvilket beløp som vil bli krevd dekket av det offentlige og hvilket beløp som kreves dekket av pasienten.

Enkelte privatpraktiserende tannleger tilbyr behandling til offentlige takster. Behandlingen vil da i prinsippet være gratis for pasienten. Vi anbefaler alle å spørre tannlegen før oppstart av en behandling om han/hun bruker offentlige satser eller høyere satser. Hvis ikke, kan det være lurt å undersøke om det finnes andre tannleger i nærheten som kan tilby behandling etter de offentlige satsene. Det skal være fullt mulig å få tannlegebehandling til offentlig satser de fleste steder i landet.

Tannleger kan inngå avtale med staten (Helseøkonomiforvaltningen – Helfo) om direkteoppgjør. Tannleger som har direkteoppgjørsavtaler med Helfo kan sende krav for den delen av honoraret som dekkes av støtteordningen til Helfo og få oppgjøret direkte utbetalt til seg. Det overskytende beløpet kan tannlegen kreve av pasienten. Regningen skal som nevnt angi hvilke behandling pasienten har fått og hvilke beløp som er krevd dekket av det offentlige.

Hvis tannlegen ikke har direkteoppgjørsavtale med Helfo, må pasienten forskuttere betalingen av hele honorarkravet og deretter selv søke om refusjon fra Helfo. De fleste tannleger har imidlertid inngått avtale om direkte oppgjør med Helfo slik at det alminnelige vil være at tannlegen får direkte oppgjør. Det kan være lurt å spørre tannlegen på forhånd om han/hun har inngått avtale med Helfo om direkteoppgjør for å forsikre deg om at du slipper, eventuelt må regne med, å forskuttere hele honorarkravet.

Dersom du har fått behandling hos en tannlege uten direkteoppgjørsavtale eller uten at det var avklart at du hadde krav på stønad, bør du kontakte tannlegen og be om bistand til å søke refusjon for utleggene du har hatt. Tannlegen skal i så fall gi deg et signert skjema (Skjema for tannlegebehandling, del 1 kvittering for refusjon) som du fyller ut med blant annet personnummer og bankkontonummer og sender til Helfo.

Fristen for innsending av krav er 6 måneder etter at be-handlingen ble foretatt/avsluttet. Krav som er eldre enn seks måneder anses som foreldet, og dekkes ikke av Helfo. Du finner mer informasjon på www.hivnorge.no og www.helfo.no.

 

 

1) Retten til infeksjonsforebyggende behandling for hivpositive følger av reglene i folketrygdloven § 5-6 jf. forskrift av 13.12.2007 § 1, 1. ledd nr. 4 og Helsedirektoratets rundskriv til folketrygdloven § 5-6, tannbehandling av 1. januar 2011.

2) Folketrygdloven § 5-6 jf. forskrift av 13.12.2007 § 1, 2. ledd, 1. pkt. og 3.pkt.

3) Det som følger av folketrygdloven § 5-6 jf. forskrift av 13.12.2007 § 1, 2. ledd.