Her finner du oversikt over hvem som prioriteres for vaksinen

Det har vært en betydelig nedgang i antall m-kopper-tilfeller i Norge og andre land som var rammet av utbruddet i 2022 og 2023, men det er fremdeles risiko for smitte med m-kopper ved reiser til utlandet, og det er viktig at utsatte grupper av msm og transpersoner følger smittevernrådene og eventuelt vaksinerer seg – spesielt før utenlandsreiser, arrangementer og besøk til klubber og andre møtesteder der det forekommer seksuelle aktiviteter.

Vaksinen tilbys i norske kommuner, og i tillegg kan enkelte helseforetak kan også tilby personer vaksine på poliklinikker for personer med hiv eller som bruker PrEP. Hør med poliklinikken hvor du får behandling om du tilhører den målgruppen.

Kommunene

Se din kommunes nettsider, eller ta kontakt med din kommune for å høre hvordan du kan få avtale for å få vaksine. Du vil måtte betale en egenandel for konsultasjonen.

I Oslo kommune kan man få vaksinen på Nydalen vaksinesenter. Vaksinen tilbys menn eller transpersoner som har sex med menn og som har hatt syfilis, gonoré eller klamydia siste 24 måneder. Du må bestille time på forhånd ved å ringe vaksinesenter i Nydalen. Du kan ikke bestille time på nett eller e-post. Se Oslo kommunes nettside for mer informasjon om vaksinering i Oslo.

Om m-kopper

M-kopper er en infeksjonssykdom som skyldes m-kopperviruset. Sykdommen er som regel mild og selvbegrensende, men mer alvorlige tilfeller kan forekomme.

I mai 2022 startet et utbrudd i ikke-endemiske land i Europa og andre deler av verden. Smittespredning skjer i hovedsak ved nær kontakt med en smittet. I dette utbruddet er flest tilfeller sett sammenheng med seksuell aktivitet, hovedsakelig blant enkelte grupper av menn som har sex med menn (msm). I 2022 ble det registrert 94 tilfeller av m-kopper i Norge, alle var menn.

Effekten av vaksineringen:

Varighet og grad av beskyttelse etter én dose er foreløpig ukjent. Det forventes et mildere sykdomsforløp hvis man blir smittet etter første dose, men man kan sannsynligvis likevel smitte andre. Beskyttelsen vil være bedre og vare lenger etter andre dose. Antistoffene, som er en målbar indikator på beskyttelse, når toppen cirka to uker etter andre dose.

Det antas derfor at vaksinen beskytter godt mot alvorlig sykdom én til to uker etter at den andre dosen er satt. Det er likevel ikke sikkert at alle vaksinerte blir helt beskyttet mot m-kopper-infeksjon og mot å smitte andre. Derfor bør også vaksinerte følge øvrige smittevernråd.

Vaksinen som er tilgjengelig i Norge heter Imvanex, og var utviklet som beredskapsvaksine mot kopper. Ettersom m-kopper skyldes et virus som er beslektet med koppeviruset, vil koppevaksiner trolig ha effekt også mot m-kopper. Det er imidlertid lite erfaring med bruk av vaksinen.

Ikke alle som faller inn under prioriteringsgruppene bør vaksineres. Personer skal ikke vaksineres dersom de har:

• Kjent allergi mot innholdsstoffer i vaksinen. Vaksinen inneholder spormengder av kyllingprotein, benzonase, gentamicin og ciprofloksacin, og personer med kjent allergi mot disse stoffene skal ikke ha vaksinen.
• Infeksjonssykdom med feber over 38 °C.

Personer som tidligere har gjennomgått en m-kopper-infeksjon trenger ikke vaksinering og personer med symptomer på m-kopper skal ikke vaksineres.

Hvordan gjennomføres vaksineringen:

Vaksinen settes i det ytterste hudlaget (intradermalt) på overarmen slik at det dannes en liten blære, som forsvinner etter 5-10 minutter. Dette er altså ikke en intramuskulær vaksinering, slik vi oftest er kjent med. Førstegangs vaksinerende får:

• To doser intradermalt med 28 dagers mellomrom.
• Vaksinen vil ha effekt også om andre dose gis senere enn 28 dager.  

Personer som er nærkontakt av noen som har påvist m-kopper vil motta vaksinering med en full dose vaksine under huden (subkutant).

Mulige bivirkninger etter vaksinering:

Som med mange andre vaksiner er det ikke uvanlig å oppleve bivirkninger etter at du har mottatt vaksinen mot m-kopper. De fleste bivirkningene går over av seg selv uten behandling og innen en uke etter vaksinasjon, men arrdannelse og varige pigmentforandringer i huden kan forekomme.

De vanligste bivirkningene er:

• Smerte, rødhet, ømhet, hevelse, kløe på og rundt innstikkstedet (svært vanlig)
• Generelle reaksjoner som muskelsmerter, hodepine, kvalme og slapphet (svært vanlig)
• Misfarging av hud, blåmerker, varmefølelse og kul ved innstikkstedet (vanlig)
• Leddsmerter og feber (vanlig)

Ved langvarige eller voldsomme reaksjoner på vaksinen oppfordres du til å ta kontakt med lege eller legevakta.