Pasientrettigheter

Regelverket bestemmer at medisinsk behandling for alt som må ses på som en følge av hivviruset skal være gratis for pasienten. Det skal ytes godtgjørelse etter honorartakstene.

For å kunne kreve pasientrettigheter, må en komme inn under definisjonen pasient i lovens forstand. Med pasient menes ikke bare de som får helsehjelp. Også de som selv ber om å få helsehjelp, blir i lovens forstand "pasient".

Med helsehjelp menes "handlinger som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende, rehabiliterende eller pleie- og omsorgsformål". Det er et tilleggsvilkår at handlingen skal utføres av helsepersonell.

For det som ellers gjelder særlige pasientrettigheter for mennesker med hiv henvises det til det som er skrevet om smittevernloven.

HivNorge har utarbeidet et rettighetshefte for hivpositive, som omhandler retten til behandling. Dette er det første heftet i en serie av temahefter som omhandler rettigheter og plikter for mennesker som lever med hiv. Retten til behandling kan bestilles hos sekretariatet, eller lastes ned som pdf-dokument.

Helsepersonell
Helsepersonelloven gjelder for alle typer helsepersonell, enten en er lege, tannlege, hjelpepleier eller ambulansearbeider. Det er et grunnvilkår at alt helsepersonell skal være autorisert etter en bestemt prosedyre. Som autorisert helsepersonell vil en ha en beskyttet tittel.

Med autorisasjon følger ansvar for å utføre sine arbeidsoppgaver forsvarlig, hvilket innebærer at det stilles krav om høy faglig og etisk standard hos den som er autorisert. En har plikt til å holde seg faglig oppdatert, og til å avstå fra å gi helsehjelp på områder som en ikke behersker. Loven har også bestemmelser om yrkesmessig taushetsplikt, jf. helsepersonelloven kp. 5.

Hovedformålet med autorisasjon er å ivareta pasienters sikkerhet. Dersom helsepersonellet ikke er egnet, eller bryter lovens krav, vil vedkommende kunne miste sin autorisasjon, og vil da ikke kunne gjøre en jobb som helsepersonell.

Rett til nødvendig helsehjelp
Som pasient vil en ha rett til nødvendig helsehjelp. Vilkåret er at pasienten kan ha forventet nytte av helsehjelpen, og at kostnadene står i rimelig forhold til tiltakets effekt, jf. pasientrettighetsloven § 2-1, 3. ledd. Med dette menes at det må kunne dokumenteres at behandling bedrer livslengde og/eller livskvalitet, og at helsetilstanden forverres dersom behandling utsettes.

Pasient som blir henvist til sykehus har rett på å få sin helsetilstand vurdert innen 30 dager etter henvisningen. En kan også få fornyet vurdering for samme helsetilstand én gang.

Individuell plan
Personer med behov for langvarige og koordinerte helsetjenester har rett til en individuell plan, jf. pasientrettighetsloven § 2-5. Formålet med en slik plan er å sikre at det er den enkelte brukers behov og prioriteringer som skal styre utformingen av kommunens totale tjenestetilbud. En plan skal inneholde en oversikt over aktuelle tiltak, hvilken instans som har ansvar for å gjennomføre tiltakene, samt eventuelle tidsfrister for gjennomføring.

Andre sentrale rettigheter
Fritt sykehusvalg er retten du som pasient har til å velge hvilket sykehus en planlagt behandling skal foretas på. Både innleggelser og andre konsultasjoner innenfor et sykehus omfattes av fritt sykehusvalg. Dette betyr i praksis at du kan velge å bli behandlet ved et spesielt sykehus fordi ventetiden på behandling av din lidelse er kort, eller fordi sykehuset har spesiell erfaring. Rettigheten fremgår av pasientrettighetsloven § 2-4 og spesialisthelsetjenesteloven § 2-2.

En annen, relativt ny rettighet er at en pasient skal ha en pasientansvarlig lege ved innleggelser på sykehus. Pasienten skal "straks" få beskjed om hvem som er pasientansvarlig lege og hvilke oppgaver denne har. Det er pasientansvarlig leges oppgave å se til at pasienten får samordnet behandling og oppfølging, og det er denne legen pasienten skal ta kontakt med ved spørsmål om medisin og behandling. Det er ikke nødvendigvis pasientansvarlig lege som også har det medisinske ansvaret.

Alle innbyggere som er registrert i Folkeregisteret har rett til å få en fastlege. Det er frivillig å være med i fastlegeordningen, men de som velger å stå utenfor, må selv finne en lege ved behov. En betaler også høyere egenandel i slike tilfeller. En har rett til å bytte fastlege inntil to ganger i året. En må i så fall ta kontakt med trygdekontoret i kommunen.

Kommunene har plikt til å ha egen kommunehelsetjeneste, herunder legevaktordning, fysioterapi og hjemmesykepleie. Det er ikke adgang for kommunene til å kreve vederlag for hjemmesykepleie.

Klageadgang
Pasienter har nå fått rett til å klage over manglende behandling til fylkeslegen, jf. pasientrettighetsloven kp. 7. Dette innebærer at en kan klage over en tannlege som for eksempel nekter å behandle mennesker med hiv.