Hiv og straffeloven

Stortinget vedtok i vårsesjonen 2009 en ny straffelov, men denne ble ikke iverksatt før 1. oktober 2015. Bestemmelsen fra straffeloven av 1902, § 155, som gjorde det straffbart for mennesker som lever med hiv å smitte eller å utsette andre for smittefare, ble erstattet av de nye paragrafene 237 og 238.

norgeslover

       

Etter de nye bestemmelsene er det fremdeles forbundet med straffeansvar å overføre smitte eller utsette noen for risiko for smitteoverføring. En viktig endring er at det nå er innført en samtykkebestemmelse; denne gjelder for gifte og registrerte partnere. Dette innebærer blant annet at det nå ikke er noe i veien for at par der den ene partneren er hivpositiv kan lage barn etter naturmetoden når partneren er informert om hivstatus.

Videre er det ikke lenger et vilkår for straff at man har skjellig grunn til å tro at man er smittet, men at enhver som smitter eller utsetter noen for smittefare kan straffes. Dette gjør at en faktisk overføring er straffbart uavhengig av om man er klar over status.

Hivpositive har ingen juridisk plikt til å opplyse seksualpartneren om hivstatus.

HivNorge har jobbet aktivt i mange år for å endre den opprinnelige bestemmelsen § 155. I 2010 ble det nedsatt et utvalg som skulle ”… samle og vurdere kunnskap om hvorvidt det er hensiktsmessig å bruke straffeloven for å rettsforfølge smittefarlig adferd, og i så fall hva slags adferd som bør kunne straffeforfølges…”. Utvalget ble ledet av professor dr. juris Aslak Syse og du kan lese om mandatet til utvalget her.

Utvalgets innstilling ble levert i oktober 2012. Du kan lese mer om dette på denne siden, og HivNorges høringsnotat kan du laste ned fra denne siden her. HivNorge er i kontinuerlig dialog med Justis- og beredskapsdepartementet for å få fortgang i arbeidet med å endre loven mer i tråd med utvalgets innstilling og HivNorges uttalelser.