HivNorge inviterte, sammen med Skeive sosialister og LHL Internasjonal (LHLI),  til panelsamtale på Oslo Pride House søndag 21. juni. Tema for samtalen var «Skeive liv i skvis: Hvordan bistandskutt rammer hiv-forebygging og skeive i sør». 

De globale bistandskuttene har enorme konsekvenser for mennesker i det globale sør. For det skeive internasjonale fellesskapet kan dette bety kutt i støtte til organisasjoner som jobber for skeives menneskerettigheter i land dominert av negative holdninger og med restriktiv lovgivning. 

HivNorges generalsekretær Anne-Karin Kolstad åpnet arrangementet og Arne Backer Grønningsæter fra Skeive sosialister presenterte statistikk som gav et bakteppe for panelsamtalen.  

Grasrotorganisasjoner rammes  

Jeremy Kamwana fra organisasjonen MPEG Kenya deltok digitalt på arrangementet. Han fortalte om hvordan de reduserte bidragene fører til et langt dårligere tilbud til utsatte grupper. MPEG er en brukerstyrt helse- og menneskerettighetsorganisasjon som tilbyr menn som har sex med menn hivbehandling og -forebygging, samt andre helsetiltak for eksempel innen psykisk helse.  

– Reduksjonen i bistandsmidler førte til at mange mistet tilgangen til helsetjenester og andre sosiale tjenester, fortalte Jeremy Kamwana. – Vi mistet også – bokstavelig talt – medlemmer av samfunnet vårt på grunn av disse brå bistandskuttene.  

Organisasjonen har måttet redusere sitt tilbud til marginaliserte grupper på grunn av bistandskuttene, men MPEG nekter imidlertid å legge ned. Kamwana forteller at de har startet en egen innsamling av midler for å holde hjulene i gang i lokalsamfunnene. -–Vi anslår at vi må samle inn 20 000 dollar for å dekke de absolutt nødvendige utgiftene for det kommende året. Vi er nå avhengige av private givere for å kunne fortsette å opprettholde trygge og inkluderende miljøer.  

Panelsamtale 

Deretter overtok paneldeltakerne podiet, og samtalen ble ledet av Stian Antonsen fra Skeive sosialister. Panelet besto av: 

Halvor Frihagen fra HivNorge  
Laila Iren fra LHL International
Jan Bjarne Sødal fra FRI  
Mirell Høyer-Berntsen, stortingsrepresentant for SV  
Agnes Nærland Viljugrein, stortingsrepresentant for AP  

Jan Bjarne Sødal fra FRI understreket at situasjonen, særlig i land i det sørlige Afrika, er dramatisk av flere årsaker. – Utfordringen er ikke bare kuttene, men også det vi kaller munnkurvpolicy. Det er ikke bare at det kuttes i støtte til LHGTB-organisasjoner, men de organisasjonene som får støtte får ikke lov til å drive LHGTB-arbeid. De får ikke lenger lov til å rette sin støtte mot nøkkelpopulasjoner. Da står organisasjonene mellom valgene; skal de fortsatt ta imot pengene fra USA og droppe alt arbeid rettet mot disse gruppene, eller skal de våge å la være å ta imot pengene?  

Halvor Frihagen, juridisk og politisk rådgiver i HivNorge, la vekt på de medisinske fremskrittene de siste årene og muligheter som vi nå står i fare for å miste. – Lenacapavir er en injeksjon som gis to ganger i året, og som i kliniske studier har vist seg å gi svært god beskyttelse mot overføring av hiv og regnes som et potensielt gjennombrudd i kampen mot hiv, sa Frihagen. 

– Produsenten har gitt lisens til alle lav- og mellominntektsland. Det er en helt fantastisk mulighet vi har nå, men så har vi ikke penger.  

Halvor Frihagen var også bekymret for fremtiden for UNAIDS som han mener er i ferd med å bli oppløst. – Det UNAIDS har satset på, og som er effektivt og nødvendig, det er sivilsamfunnet. De som er særlig rammet av hiv og aids er nøkkelpopulasjonene; menn som har sex med menn, sexarbeidere, rusmisbrukere og transpersoner. Og hva har disse til felles? De straffes. De kan ikke og tør ikke å oppsøke de vanlige helsetjenestene, det er helt nødvendig med sivilsamfunnet  

Frihagen pekte på at bistandspolitikken til Norge og andre land rammer de mest sårbare. – Hva gjør de vestlige landene nå? De satser på Lusaka-agendaen. De skal slutte å gi penger til sivilsamfunnene, de skal bare gi penger til nasjonale helsesystemer. Da blir det ikke penger til sivilsamfunnet. De er så begeistret for Lusaka-agendaen, og så slenger de nøkkelpopulasjonene under bussen.  

Laila Iren Løchting fra LHL Internasjonal pekte på de store utfordringene «America first»-politikken gir, og betingelsene som amerikanske stiller overfor fattige land for å tilby blant annet hivmedisiner. – Mennesker som lever med hiv i disse landene blir rett og slett holdt som gissel av USA. Det synes jeg norske myndigheter skal ta på alvor.  

Norge i nøkkelrolle 

Det var i panelet stor enighet om at arbeidet med bistand og rettigheter må intensiveres, og at Norge kan ha en nøkkelrolle i Europa.  

Arbeiderpartiets Agnes Nærland Viljugrein pekte samtidig på at betingelsene som USA stiller, blant annet om å ikke jobbe med mangfold, også rammer på andre områder. – ILO, som er FNs organisasjon for arbeidslivet, har hatt kjønn, likestilling og antidiskriminering som hovedpilarer i sitt arbeid. USA krever nå reformer i FN, og et av hovedkravene er at de legger ned den delen av arbeidet. Da står Norge og mange andre land i det samme dilemmaet; skal vi drive dette arbeidet videre uten USA eller skal de få lov til å stille den type krav?  

Viljugrein understreket at Norge ikke aksepterer at USA skal legge premisser for hva andre skal gjøre, men sier at det nå pågår en diskusjon om hvordan vi da skal organisere det arbeidet best. Er det bedre at ILO fortsetter med USA, og så lager vi andre måter å jobbe med dette på i tillegg? Dette er diskusjoner som pågår internasjonalt, og der Norge spiller en viktig rolle.  

Viljugrein presiserte at det vil ikke være mulig for Norge, hverken alene eller sammen med andre europeiske land, å kompensere for alle kuttene som USA har gjort. – Det er dessverre realiteten. Men vi i Norge må bruke vår rolle til å løfte viktige temaer som likestilling og skeives rettigheter opp på agendaen. Bare i bistandsbudsjettet vårt er det 314 millioner som går spesifikt til dette arbeidet.  

Mirell Høyer-Berntsen fra SV mente at verden nå står ved et vippepunkt, og at det som skjer er villet politikk. – Det som skjer nå det er systematisk, det er ytre høyre og det er MAGA. Det første Trump-administrasjonen gjorde var å kutte arbeidet med bistand, særlig rettet mot skeive organisasjoner og menneskerettighetsorganisasjoner. De kutter i det gode arbeidet mot hiv, og nå reverseres flere tiår med fremgang over natta.  

Sivilsamfunnet kan nå de sårbare gruppene 

Høyer-Berntsen pekte på at det også i Norge er utfordringer til tross for at det er en rødgrønn regjering. – Vi ser det samme her hjemme, vi må kjempe for støtte til skeive organisasjoner og internasjonal bistand i budsjettforhandlingene. For hver krone vi mister så går det menneskeliv tapt.  

Halvor Frihagen fra HivNorge understreket at helsebistand må rettes mot frivillige organisasjoner som kan nå de mest utsatte gruppene. – Det er helsebistanden som gir penger til hivarbeidet. Det er helsebistanden som nå vendes mot nasjonale systemer, og nasjonale systemer når ikke nøkkelpopulasjonene. Dette er en vridning i norsk helsebistandspolitikk. Derfor er det viktig at det er programmer der sivilsamfunnet er en sentral aktør. Det er den eneste måten å nå de mest sårbare på.  

Laila Iren Løchting fra LHL Internasjonal viste til at helsebistand i dag er noe annet enn helsebistand tidligere. – I dag snakker man om pandemiberedskap, helsesikkerhet og Norges sikkerhet, og ikke lenger så mye om universell helsedekning og individets rett til helse. Vi er nødt til å gjøre begge deler.