FN-reformen må ikke svekke kampen mot hiv

Når verden den 24. oktober markerer FN-dagen, står FN-systemet midt i en omfattende reformprosess. Målet er et mer effektivt og samordnet FN, bedre rustet til å møte dagens globale utfordringer. Det er et mål vi deler, men samtidig er vi i HivNorge bekymret. For hva skjer med hivresponsen når spesialisert kompetanse forsvinner, finansieringen blir svekket og hvis stemmene til de av oss det gjelder blir mindre hørt?

scheduleOppdatert: 22.10.2026

createForfatter: Halvor Frihagen og Bente Bendiksen

labelEmner:

Verden har satt seg et ambisiøst mål: Hiv skal ikke lenger være en trussel mot folkehelsen innen 2030. De store fremskrittene de siste tiårene er resultatet av målrettede investeringer, politisk lederskap og et unikt samarbeid mellom myndigheter, FN-organisasjoner, forskningsmiljøer og sivilsamfunn. Men framgangen er skjør, og i mange deler av verden er hivresponsen fortsatt avhengig av øremerkede ressurser og sterk internasjonal koordinering. Vi ser at finansieringen av hiv-innsatsen går kraftig tilbake, og frykter at verden ikke vil nå målet om å fjerne hiv og aids som en folkehelseutfordring innen 2030.

Vi er bekymret for at omorganisering, sammenslåing av funksjoner og press på finansiering kan få utilsiktede og alvorlige konsekvenser for det globale hivarbeidet. Vi frykter at hiv kan miste synlighet og politisk oppmerksomhet dersom spesialiserte tiltak og fagmiljøer svekkes som følge av reformprosessen. Hivresponsen har gitt resultater nettopp fordi den har hatt tydelige mål, ansvarlige aktører og et sterkt fokus på menneskerettigheter. Men det kanskje viktigste er at de av oss som er berørt av hiv, gjennom sivilsamfunnets organisasjoner og grasrotbevegelser har vært med i arbeidet, og fått en plass ved bordet der beslutninger tas. Dette må ikke gå tapt i jakten på effektivisering.

Særlig bekymret er vi for hva reformene kan bety for mennesker som allerede står i en utsatt situasjon, som kvinner og unge jenter, mennesker i fengsel, LHBTQI+-personer, personer som bruker rusmidler og sexarbeidere. I mange land møter disse gruppene ikke bare stigma og diskriminering, men også kriminalisering og manglende tilgang til grunnleggende helsetjenester. Erfaringen viser at når disse gruppene ikke møtes med særskilte tiltak, øker ulikhetene, og hivepidemien får nytt fotfeste.

Sivilsamfunnet er en del av løsningen

Like bekymringsfullt er konsekvensene for sivilsamfunnet. Organisasjoner ledet av og for mennesker som lever med hiv, og organisasjoner som representerer utsatte grupper, har vært helt avgjørende for framgangen i den globale hivresponsen. Sivilsamfunnet har også hatt en sterk stemme i Unaids, som er en av aktørene i FN som i svært høy grad blir rammet av kutt i finansiering og reformer. Sivilsamfunnet har tillit blant de utsatte og når mennesker som helsevesenet ikke når. Dessuten dokumenterer sivilsamfunnsorganisasjoner menneskerettighetsbrudd og andre rettighetsbrudd, bekjemper stigma og holder myndigheter ansvarlige for sine forpliktelser. Dersom sivilsamfunnets rolle svekkes, risikerer vi å miste en av de viktigste drivkreftene i kampen mot hiv.

På FN-dagen vil HivNorge derfor minne om at effektivisering aldri må gå på bekostning av resultater, menneskerettigheter eller involvering av de av oss det faktisk handler om. Det må sikres at hivarbeidet ivaretas videre. Skal verden nå målet om å eliminere hiv som en trussel mot folkehelsen, må finansieringen, den faglige kompetansen og sivilsamfunnets plass ved bordet sikres, også i et reformert FN. Kampen mot hiv er ikke over. Tvert imot er det akkurat nå vi har muligheten til å fjerne hiv og aids som en global folkehelseutfordring, men det krever finansiering, organisering, og at sivilsamfunnet og de av oss som er berørt av hiv og aids tas med i arbeidet. Disse hensynene må statene og FN-organene ha med seg i reformarbeidet.

Les også

schedule06.11.2026

→ Til minne om Svein-Erik Ekeid

Da hiv og aids kom til Norge på begynnelsen av 1980-tallet, var det ikke bare et virus som spredte seg. Frykten spredte seg minst like raskt.

schedule26.10.2026

→ Egenberedskap – hva kan du selv gjøre?

Hvordan vil du og dine nærmeste klare dere hvis strømmen blir borte en lengre periode? Hva gjør du hvis vannet forsvinner? Hva hvis du ikke får handlet på en uke? Og hva med tilgang på medisiner?