Effektiv hivbehandling har vært en av de største medisinske suksesshistoriene i moderne tid. Mennesker som tidligere hadde svært begrensede framtidsutsikter, kan i dag leve lange liv med hiv. Samtidig har denne suksessen skapt en ny virkelighet, der stadig flere som lever med hiv blir eldre.

Ifølge modellene som ble presentert av kommisjonen, vil mer enn halvparten av alle som lever med hiv globalt være 50 år eller eldre innen 2040. Det tilsvarer rundt 20 millioner mennesker, hvorav de aller fleste vil bo i lav- og mellominntektsland.

Aldring med hiv er mer enn antall leveår

Men aldring med hiv handler om langt mer enn antall leveår. Flere av foredragsholderne understreket at mennesker som lever med hiv ofte opplever aldersrelaterte helseutfordringer tidligere enn den øvrige befolkningen. Mange lever med flere sykdommer samtidig, såkalt multimorbiditet, og kan ha økt risiko for blant annet hjerte- og karsykdom, enkelte kreftformer, benskjørhet, metabolske sykdommer og kognitive utfordringer.

Et sentralt tema gjennom hele sesjonen var derfor forskjellen mellom kronologisk og fysiologisk alder. Selv om to personer kan være like gamle på papiret, kan de ha svært ulik helsetilstand og funksjonsevne. For personer som har levd med hiv gjennom mange år, særlig de som har benyttet tidligere og mer belastende behandlingsregimer eller hatt lengre perioder med ubehandlet hiv, kan denne forskjellen være betydelig.

Forskerne oppfordret derfor helsevesenet til å i større grad ta utgangspunkt i den biologiske og funksjonelle alderen til den enkelte, fremfor bare fødselsdatoen. Dette kan blant annet få betydning for når det er hensiktsmessig å gjennomføre ulike helseundersøkelser og screeningprogrammer.

– Jeg pleier alltid å si til medisinstudenter og leger i spesialisering ved klinikken min at vi ikke bare må tenke på hvor gamle folk er i år, men også på deres «hiv-alder», sa Tristan Barber, lege og leder av British HIV Association, under sesjonen. – Man kan være 70 år og ha levd med hiv siden 1990. Det er noe helt annet enn å være 70 år og ha fått hiv i 2020. Derfor må vi ikke bare ta hensyn til fysiologisk og kronologisk alder, men også hvor lenge en person faktisk har levd med hiv.

Frisk aldring starter ved diagnosen

Et viktig budskap fra rapporten er at god aldring ikke begynner når man blir gammel. Den starter allerede når en person får hivdiagnosen. Kommisjonen beskriver hvordan vellykket hivbehandling må ses i et livsløpsperspektiv. Det handler ikke bare om å oppnå og opprettholde viruskontroll, men også om å ivareta psykisk helse, fremme fysisk aktivitet, forebygge ensomhet og styrke den enkeltes evne til å ta vare på egen helse.

Flere av foredragsholderne understreket betydningen av å bygge en varig og tillitsfull relasjon mellom helsepersonell og personer som lever med hiv. En slik relasjon kan være avgjørende for å håndtere både medisinske, psykiske og sosiale utfordringer gjennom mange tiår.

Videre påpekte kommisjonen at dagens helsesystemer i mange land ikke er godt nok tilpasset behovene til en aldrende hivbefolkning. Modeller som er bygget opp rundt én sykdom eller diagnose av gangen, må utvikles til mer integrerte tjenester der hivomsorg ses i sammenheng med psykisk helse, forebygging, primærhelsetjenester, rehabilitering og eldreomsorg.

Ensomhet og stigma påvirker helsen

Kommisjonen la stor vekt på betydningen av sosiale faktorer for helse og livskvalitet. Ensomhet, stigma og mangel på sosiale støttenettverk ble framhevet som sentrale utfordringer for mange eldre som lever med hiv.

Mange som fikk diagnosen i en tid da hiv fortsatt var forbundet med stor frykt og diskriminering, bærer med seg erfaringer som fortsatt påvirker dem i dag. Under sesjonens panelsamtale fortalte flere av paneldeltakerne om hvordan stigma kan følge mennesker gjennom hele livet og fortsatt påvirke møtet med helsevesenet, arbeidslivet og samfunnet ellers. Derfor ble også betydningen av brukerorganisasjoner, fellesskap, likepersonstøtte og lokale nettverk løftet fram som en viktig del av god hivomsorg.

Utfordring også i Norge 

For HivNorge er hiv og aldring et tema organisasjonen har vært opptatt av lenge. – Aldring og hiv er et tema HivNorge har vært opptatt av og jobbet med i mange år. Takket være effektiv behandling lever personer med hiv i dag like lange liv som andre, og vi ser at spørsmål knyttet til aldring blir stadig viktigere. Mange av utfordringene som løftes fram av Lancet-kommisjonen, kjenner vi godt igjen hos våre medlemmer og brukere. Det handler om alt fra sammensatte fysiske helseutfordringer til ensomhet, stigma og usikkerhet rundt hvordan man blir møtt i helse- og omsorgstjenestene når man blir eldre, sier generalsekretær i HivNorge, Anne-Karin Kolstad.

 – Derfor er HivNorge opptatt av at helsevesenet og omsorgstjenestene har kompetansen som trengs for å møte eldre som lever med hiv på en god måte. Vi må også sikre at helsepersonell har kunnskap om de særskilte medisinske aspektene som kan komme ved å leve lenge med hiv, blant annet at mange opplever tidligere eller mer sammensatte aldersrelaterte helseutfordringer enn befolkningen ellers, forklarer Kolstad.