Overlege Birgitte Stiksrud, ved Oslo universitetssykehus Ullevål, deltok på Tirsdagstreff hos HivNorge i anledning den internasjonale kvinnedagen og snakket om hva man som kvinne som lever med hiv, bør være oppmerksom på. På hivfag.no kan man lese de nasjonale retningslinjene for hivbehandling, og de omhandler også hiv og kvinnehelse.

Behandling og levevaner

Det viktigste kvinner som lever med hiv kan gjøre for egen helse er å ta hivmedisinene som foreskrevet, hver dag. God behandling gir stabil viruskontroll og reduserer risikoen for hivrelaterte komplikasjoner. Når virusmengden ikke er påvisbar, kan heller ikke andre bli smittet (U=U – Undetectable = Untransmittable).

For øvrig gjelder de samme rådene som for befolkningen generelt: regelmessig fysisk aktivitet, variert og sunn kost, nok søvn, røykeslutt og moderat bruk av alkohol. Slike levevaner reduserer risikoen for både psykiske plager, kreft og hjerte- og karsykdommer.

Psykisk helse og støtte

Mange kvinner med hiv opplever stigma, noe som kan påvirke selvfølelse, livskvalitet og psykisk helse. Åpenhet i trygge omgivelser, støtte fra familie, venner eller profesjonelle, og kontakt med pasientorganisasjoner som HivNorge eller andre organisasjoner som tilbyr støtte, som Kirkens Bymisjon Aksept i Oslo, Trondheim eller Bergen, kan være til stor hjelp.

Fruktbar alder, prevensjon og graviditet

De fleste som lever med hiv kan bruke de fleste typer prevensjon, men noen hivmedisiner kan redusere effekten av hormonelle prevensjonsmidler. Dette bør derfor alltid diskuteres med infeksjonslege, presiserte Stiksrud.

Ved graviditet er tidlig kontakt med infeksjonslege avgjørende. Med korrekt behandling gjennom hele svangerskapet er risikoen for overføring av hiv til barnet tilnærmet null. De fleste hivmedisiner kan brukes trygt i svangerskap, med enkelte unntak.

Fødsel og amming

Kvinner med stabil viruskontroll kan som regel føde vaginalt. Dersom virusmengden er forhøyet, anbefales keisersnitt og ekstra forebyggende behandling.

Når det gjelder amming, anbefales nå individuell vurdering og felles beslutningstaking. Selv om hivvirus sjelden finnes i brystmelk når den som ammer ikke har påvisbart virus i blodet, kan smitteoverføring i svært sjeldne tilfeller forekomme. God oppfølging og regelmessige blodprøver for den som ammer og barnet er nødvendig dersom man velger å amme.

HPV, screening og kreftforebygging

Kvinner som lever med hiv har betydelig økt risiko for HPV-relatert kreft, særlig kreft i livmorhals, ytre kjønnsorganer og endetarm. For å redusere risiko anbefales hivbehandling, HPV-vaksine for relevante grupper, screening for livmorhalskreft og røykeslutt.

De nasjonale retningslinjene for hivbehandling anbefaler at kvinner som lever med hiv bør følge det nasjonale screeningsprogrammet for livmorhalskreft, og at de mellom 50 og 69 år følger mammografiprogrammet. Tarmkreftscreening fra 55–65 år anbefales også.

Overgangsalder og hiv

Kvinner som lever med hiv kan komme tidligere i overgangsalderen og kan oppleve mer uttalte symptomer. Plagene kan noen ganger forveksles med bivirkninger av hivbehandling. Hormonbehandling kan gis som hos de som ikke lever med hiv, men kombinasjonen med hivmedisiner må alltid vurderes av lege.

Benskjørhet

Hiv og enkelte hivmedisiner kan øke risikoen for benskjørhet. Tidlig kartlegging, vitamin D og kalsium, styrketrening og unngåelse av spesifikke legemidler kan være viktig i forebyggingen.

Hjerte- og karsykdom

Kvinner med hiv har høyere risiko for høyt kolesterol og hjerte- og karsykdom enn menn med hiv og kvinner uten hiv. Risikofaktorene inkluderer røyking, økt inflammasjon, lavt CD4-tall og ubehandlet eller utilstrekkelig behandlet hiv. Regelmessig vurdering av kardiovaskulær risiko anbefales for alle over 40 år. Statiner kan være aktuelle som forebyggende behandling ved moderat eller høy risiko.

God helse gjennom hele livsløpet

Kvinner som lever med hiv kan oppnå svært god helse med riktig behandling og oppfølging. Det viktigste tiltaket er god etterlevelse av hivbehandling, understreker Stiksrud. I tillegg er regelmessige kontroller, screening for kreft, sunne levevaner og oppmerksomhet rundt overgangsalder, benskjørhet og hjerte- og karrisiko sentralt for å sikre god helse gjennom hele livsløpet.