Anbefalingene for vaksinering er omtalt i de nasjonale retningslinjene for behandling av hiv, og disse retningslinjene blir oppdatert hvert år. Vaksinene kan man få hos sin fastlege, eventuelt hos infeksjonsmedisinsk avdeling ved de lokale sykehusene. 

19. mai 2026 inviterte HivNorge til temamøte om vaksiner med Magnhild Eide Macpherson, overlege fra Oslo Universitetssykehus. Hun gikk igjennom hvilke vaksiner som er anbefalt for personer som lever med hiv.   

Vaksine	Anbefalt vaksinering av personer som lever med hiv?
Pneumokokker	Ja – PKV20 eller PKV21, på blå resept
Influensa	Ja – årlig
Covid	Ved tilleggsrisikofaktorer
Meningokokker	For eksponerte grupper
Mpox	For eksponerte grupper
Hepatitt A og B	Ja, MSM får hepB vaksine på blå resept
HPV	Ja, kvinner over26 år og MSM under45 år
Helvetesild	Ja, særlig ved lavt CD4-tall / alder over 50 år

Fra presentasjonen til Eide Macpherson 

Personer med nedsatt immunforsvar kan være mer utsatt for infeksjoner som kan forebygges med vaksiner, og kan risikere å bli mer alvorlig syk av disse infeksjonene. Manglende vaksinasjon hos personer med nedsatt immunforsvar kan dermed ha alvorlige konsekvenser. 

Formålet med vaksinasjon er å gi best mulig beskyttelse med minst mulig bivirkningsrisiko. Enkelte av disse vaksinene får man dekket, mens andre må man betale selv. 

Nedenfor følger en oversikt over anbefalte vaksiner for personer som lever med hiv 

Aktuelle vaksiner: 

• Pneumokokkvaksine 

Pneumokokker er hyppigste årsak til bakteriell lungebetennelse i vestlige land. Antiretroviral behandling (ART) reduserer risiko for lungebetennelse hos personer som lever med hiv, men hiv gir fortsatt økt risiko for sykehusinnleggelse ved lungebetennelse.  

I FHIs vaksinasjonsveileder anbefales alle personer som lever med hiv pneumokokkvaksinasjon uavhengig av CD4-nivå. Pneumokokkvaksiner dekkes på blå resept for alle som lever med hiv. 

• Influensavaksine 

Influensa kan i seg selv gi alvorlig lungebetennelse, og øker risikoen for bakteriell infeksjon. Mennesker som lever med hiv kan ha økt risiko for alvorlige komplikasjoner ved influensa på grunn av et svekket immunforsvar, og er blant de i Norge som anbefales å ta vaksinen hvert år. 

• Covidvaksine 

Anbefales på lik linje med øvrig befolkning. Personer med øvrige risikofaktorer, som lungesykdom, diabetes, hjerte-/kar sykdom, BMI over 35, nyresykdom, leversykdom, alvorlig nevrologisk sykdom, nedsatt immunforsvar, samt de over 75 år, anbefales å ta vaksinen.  

• Meningokokkvaksiner 

Anbefales for personer som lever med hiv som har ekstra risiko for å bli smittet. Dette gjelder for eksempel personer som reiser mye, spesielt til områder sør for Sahara (meningittbeltet i Afrika), laboratoriepersonell, ungdom som deltar på russefeiring, festivaler, idrettssamlinger etc. Anbefales også for menn som har sex med menn og som har flere partnere.  

Det finns to typer vaksiner: 

• ACWY – Menveo eller Nimenrix 

• B – Bexsero eller Trumenba 

Det er tegn på at det er lavere insidens av gonoré hos dem som har fått Bexsero, men dette er ikke dokumentert. National Health Service (NHS) i England anbefaler at menn som har sex med menn tar Bexsero, da man ønsker å oppnå en liten reduksjon i forekomsten av gonokokksykdom.  

• Mpox vaksine 

Flere land i Europa har det siste året rapportert om tilfeller med lokal spredning. Den forebyggende vaksinen tilbys til de som er i risiko for smitte. Dette gjelder for eksempel menn som har sex med menn med nye eller mange partnere, sexarbeidere og helsepersonell, inkl. laboratoriepersonell.  

En posteksponeringsvaksine kan tilbys til personer som har vært i en risiko for smitte, Tas helst 0-4 etter risikoadferd, kan tar opptil 14 dager etter. To doser, minimum 4 uker mellom dosene.  

• Hepatitt A vaksine 

Personer som lever med hiv har større risiko for alvorlig forløp dersom de blir smittet med hepatitt A. Mer uttalt påvirkning av leverfunksjon, samt lengre viremi.  

Vaksinasjonsrespons kan være svekket hos personer som lever med hiv, men bedre vaksinasjonsrespons med ved lav viremi og høyere CD4-tall.  

Det blir anbefalt at alle med hiv vaksineres mot hepatitt A. Vaksine dekkes på blå resept til personer med rusmiddelavhengighet, men også til særlig smitteutsatte personer ved utbrudd i Norge.  

• Hepatitt B vaksine 

Personer som lever med hiv har større risiko for alvorlig forløp dersom de blir smittet. Det er globalt estimert at 8-10% av personer som lever med hiv har kronisk hepatitt B infeksjon. Hepatitt B kan gi akutt og kronisk hepatitt, og over tid føre til arrvev i leveren, skrumplever, leverkreft og leversvikt.  

I Norge regnes menn som har sex med menn, personer som injiserer rusmidler, transpersoner og sexarbeidere som risikogrupper for hepatitt B smitte. Disse får vaksinen dekket på blå resept.  

Kreft og virus 

Kreft er i dag den ledende dødsårsaken blant personer som lever med hiv. Kreft-relatert dødelighet er forventet å ytterligere øke i denne gruppen fordi mange står på antiretroviral terapi (ART), slik at de lever lengre og får flere krefttyper som øker med alderen, for eksempel prostatakreft.  

Den økte dødeligheten er delvis relatert til at personer som lever med hiv eksponeres mer for onkogene virus, dvs. virus som kan forårsake kreft. Men også relatert til en dårligere immunrespons på disse onkogene virusene.  

Behandling med ART og påfølgende virussuppresjon vil gi immunsystemet mulighet til å styrke seg, også i møtet med onkogene virus, slik de fant i en retrospektiv studie fra Canada.  

Et eksempel på onkogent virus er humant papilloma virus (HPV), som forårsaker ifølge Eide Macpherson nesten 700.000 krefttilfeller globalt hvert år. Dette er i form av livmorhalskreft, analkreft, peniskreft, vagina- og vulvakreft og kreft i munnhule og hals.   

Tiltak for å redusere risiko for kreft: 

• Hiv virussuppresjon (effektiv hivbehandling) 

• Røykeslutt 

• Følge nasjonale screeningprogram (celleprøve for HPV, mammografi, tarmkreft) 

• Ta HPV-vaksine  

• Være oppmerksom på kreftrelaterte symptomer 

HPV 

Det finnes mange ulike typer HPV (Humant papillomavirus). Viruset smitter lett ved seksuell kontakt, og de fleste får en eller flere HPV-infeksjoner i løpet av livet. Det er vanligst å bli smittet i ung alder. Ofte omtales det i tilknytning til kvinner og livmorhalskreft. Sjelden skrives det om at også menn er utsatt for HPV-relatert kreft, som analkreft og kreft i hals og munnhule. 

Det er mer enn 200 virusvariasjoner av HPV i dag. De fleste merker ikke at de er smittet med HPV og har ingen symptomer. I de fleste tilfeller klarer immunsystemet selv å klarere viruset i løpet av et par år slik at det ikke utvikler seg kreftsykdom.  

Enkelte ganger kan imidlertid en infeksjon vedvare, og over tid forårsake forstadier til kreft (dysplasi), som ubehandlet kan føre til kreftutvikling. Hos personer med svekket immunforsvar, som ved hiv, klarer kroppen i mindre grad å klarere viruset selv og risikoen for kreft er større. 

Hivinfeksjon øker altså HPV-relatert kreftutvikling ved at lave CD4-tall øker risikoen for at HPV infeksjon ikke forsvinner, men i stedet utvikler seg til forstadier til kreft og etter hvert til ulike kreftformer. For eksempel er risikoen for å få analkreft ca. 40 ganger høyere hos personer som lever med hiv, og særlig hos menn som har sex med menn, sammenlignet med øvrig befolkning. 

Vulvovaginal kreft er ifølge Eide Macpherson 8 ganger høyere forekommende, og peniskreft 4 ganger høyere forekommende, blant personer som lever med hiv enn hos øvrig befolkning.  

Kvinner som lever med hiv har 6 ganger økt risiko for livmorhalskreft enn andre kvinner globalt sett, men med store geografiske variasjoner som tilsier at tilgang på hiv-medisiner og tilgang til regelmessige celleprøver også spiller inn. 

For å redusere risikoen for HPV-relatert kreft kan man vaksineres.  

HPV vaksine 

I Norge tilbys HPV-vaksinen Cervarix til gutter og jenter i 7. klasse gjennom barnevaksinasjonsprogrammet. De fleste land i Europa gir innbyggerne en annen HPV-vaksine, Gardasil 9, som beskytter mot flere virus enn den Norge tilbyr.  

Innføring av HPV-vaksine har gitt en stor nedgang i forekomsten av HPV-viruset i befolkningen. HPV-vaksinen beskytter aller best når den gis før seksuell debut. Den potensielle nytten av HPV vaksine avtar med antall sexpartnere en person har hatt, ettersom vaksinen ikke beskytter mot HPV typer man allerede har.  

Slik sett vil effekten av vaksinasjon bli mindre etter seksuell debut og med stigende alder, men vaksinene kan uansett gi beskyttelse mot de HPV genotypene som man enda ikke har truffet.  

I november 2023 anbefalte Folkehelseinstituttet (FHI) HPV‑vaksinering av særlig sårbare grupper med dokumentert høy risiko for alvorlig sykdom – som personer som lever med hiv, stamcelletransplanterte og kvinner behandlet for høygradige celleforandringer – finansiert gjennom blåreseptordningen. Disse anbefalingene er ikke fulgt opp av helseministeren.  

Personer som lever med hiv har høyere risiko for alvorlig HPV-relatert sykdom, at infeksjonen blir kronisk, og at den utvikler seg til forstadier til kreft og kreft.  

Menn som har sex med menn (msm) er også en utsatt gruppe. FHI peker på at denne gruppen i liten grad får indirekte beskyttelse av høy vaksinasjonsdekning blant kvinner, og at gruppen har økt risiko for enkelte HPV-relaterte kreftformer. FHI anbefaler at msm bør få HPV-vaksinen, et tiltak som også kan kombineres med et bredere tilbud med opphentingsvaksine for gutter og menn. 

Man kan kjøpe vaksinen selv, men kostnaden kan være en barriere for mange. Prisen er ca. 1800 kroner per dose. Dette betyr en utgift på ca. 5400 – 6000 kroner totalt for 3 doser, avhengig av honorar for selve vaksineringen.  

HivNorge og Kreftforeningen jobber sammen for å få helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre til å sikre HPV-vaksine på blå resept for de særlig sårbare gruppene FHI har anbefalt: personer som lever med hiv, stamcelletransplanterte og kvinner som er behandlet for alvorlige celleforandringer med konisering, dvs. at en liten bit av livmorhalsen er fjernet. I tillegg mener organisasjonene at myndighetene må utrede en praktisk og ikke-stigmatiserende løsning for andre grupper med særlig høy risiko, inkludert menn som har sex med menn.  

Herpes zoster – helvetesild 

Anslagsvis 1 av 4 som har hatt vannkopper får helvetesild. Risikoen for å få det øker med alderen. Helvetesild er et smertefullt, belteformet utslett forårsaket av vannkoppeviruset som blusser opp igjen. I etterkant kan man oppleve langvarige nervesmerter (post-herpetisk nevralgi). Hiv er risikofaktor for å få helvetesild. 

Vaksinen mot helvetesild heter Shingrix. Den anbefales primært for voksne over 50 år og personer med økt risiko, og gis i to doser med 2 til 6 måneders mellomrom. Vaksinen tilbys ikke gratis i det nasjonale vaksinasjonsprogrammet, så man man må betale for den selv. Vaksinen koster totalt ca. 4 500 kr, pluss honorar for selve vaksineringen.  

Shingrix er godkjent til personer over 50 år og til immunsvekkede over 8 år. Vaksinen gis som 2 doser med 2-6 måneders mellomrom. Studier viser at det er fortsatt god effekt etter 4 år, men det er ukjent hvor lenge vaksinen virker på lengre sikt eller om det vil være nødvendig med en påfyllingsdose.  

Direktoratet for medisinske produktere beslutningen om finansiering ligger fortsatt hos Helse- og omsorgsdepartementet. Mange europeiske land har allerede besluttet å refundere vaksinasjon med Shingrix, inkl. Danmark, Storbritannia, Frankrike og Tyskland.  

Studier tyder på at Shingrix også beskytter mot Alzheimers, noe som har ført til at vaksinen i perioder har vært vanskelig å få tak i.  

HivNorge arbeider sammen med en rekke andre pasientorganisasjoner med å sikre vaksinen mot helvetesild på blå resept til særlig sårbare grupper som mennesker som lever med hiv, transplanterte og kreftsyke.