PEPFAR (President’s Emergency Plan for AIDS Relief) har siden oppstarten i 2003 bidratt til å redde mer enn 26 millioner liv og vært ryggraden i hivarbeidet i over 50 land. Under AIDS 2026 beskrives de siste års finansieringsforstyrrelser som den største utfordringen for den globale hivresponsen på flere tiår.

Ny forskning viser omfattende skade

Blant de mest omtalte studiene på konferansen er den såkalte PEPFAR Pulse Study, som kartla konsekvensene for organisasjoner som mottok PEPFAR-støtte. Forskerne undersøkte 166 implementeringspartnere i 46 land og fant at over halvparten (52 %) hadde minst én avsluttet tildeling, og 77 % hadde blitt bedt om å begrense arbeidet sitt for å etterleve en ytterligere amerikansk retningslinje i løpet av 2025. Resultatet var nedleggelse av minst 1 700 klinikker, drop-in-sentre og andre tjenestesteder, samt bortfall av mer enn 16 000 heltidsstillinger.

Studien viser også at konsekvensene har vært særlig alvorlige for forebyggingsarbeidet. Rundt 73 prosent av organisasjonene som tidligere leverte tjenester til såkalte nøkkelpopulasjoner (personer i risiko for å bli smittet med hiv), som menn som har sex med menn, sexarbeidere, transpersoner og personer som injiserer rusmidler, rapporterte at slike tilbud ble permanent avviklet.

Blant organisasjonene som ikke hadde fått noen kontrakter eller tilskudd avsluttet, oppga flertallet at de måtte sensurere eller endre språkbruken i rapportering og programmer (61 prosent), stanse enkelte tjenester (61 prosent) eller avslutte tilbud til bestemte befolkningsgrupper (44 prosent) for å kunne fortsette å motta finansiering.

Ifølge Elise Lankiewicz fra amfAR, som presenterte resultatene på konferansen, viser resultatene tydelig at kuttene i økonomisk støtte og endringer i politiske føringer fra USA, har ført til store konsekvenser, særlig for lokale organisasjoner og aktører, og personer i risiko for hiv. Behandling blir i større grad opprettholdt, mens tilbudene som er avgjørende for å forebygge nye infeksjoner, svekkes. Foto: amfAR

Barn rammes hardt

En annen studie som ble presentert i forbindelse med konferansen fokuserte på barn som lever med hiv. Forskerne analyserte PEPFAR-data fra 21 land og fant at 77 163 færre barn mottok PEPFAR-støttet hivbehandling i 2025 enn året før, en nedgang på over 14 prosent. De største reduksjonene ble registrert i Sør-Afrika, Kenya, Uganda, Haiti og Zambia.

Forskerne understreket at flere av disse landene brøt med tidligere positive trender, noe som styrker mistanken om at endringene er direkte knyttet til PEPFAR-forstyrrelsene.

Sterke reaksjoner

Temaet har preget både faglige sesjoner og den politiske debatten. Under konferansen demonstrerte aktivister mot de amerikanske kuttene, og flere internasjonale ledere advarte om at hivpandemien kan få nytt fotfeste dersom forebyggings- og behandlingstilbud fortsetter å svekkes.

UNAIDS-direktør Winnie Byanyima er tydelig på at verden nå står overfor et valg: Enten videreføres innsatsen som har redusert aidsrelaterte dødsfall til det laveste nivået på 30 år, eller så risikerer man en ny økning i både smitte og dødelighet.

Vitenskapelige framskritt overskygges

Ironisk nok skjer debatten samtidig som forskere presenterer svært lovende nyheter innen hivforebygging og behandling. Konferansen har blant annet vist nye resultater for langtidsvirkende hivforebygging med lenacapavir og lovende studier av ukentlig tablettbehandling for personer som lever med hiv, med kombinasjonen islatravir og lenacapavir.

Likevel er budskapet fra mange av konferansens deltakere at vitenskapelige gjennombrudd alene ikke er nok. Uten stabil finansiering og fungerende helsesystemer vil nye medisiner ikke nå fram til dem som trenger dem mest. Som IAS-president Beatriz Grinsztejn uttrykte det: – Vitenskapen beveger seg raskt, men disse fremskrittene kan ikke redde liv dersom de aldri når menneskene som trenger dem.

AIDS 2026 har dermed blitt en konferanse som ikke bare handler om nye medisinske gjennombrudd, men også om hvorvidt verden er villig til å finansiere dem. – Innovasjon uten tilgang, er ikke innovasjon, men urettferdighet, som blant andre Mariângela Batista Galvão Simão, sekretær for helse- og miljøovervåking i Brasils helsedepartement og tidligere assisterende generaldirektør i Verdens helseorganisasjon (WHO) har poengtert ved flere anledninger under konferansen.