Folkehelseinstituttets (FHI) årlige rapport om seksuelt overførbare infeksjoner viser en nedgang i antall diagnostiserte hivtilfeller i Norge i 2025, sammenlignet med de to foregående årene. I 2025 ble 208 personer diagnostisert med hiv, en nedgang fra 264 i 2024 og 331 i 2023. 

Av de 208 tilfellene meldt i 2025 var 61 antatt smittet mens de var bosatt i Norge. Blant disse var 24 angitt smittet i Norge. De gruppene som er mest utsatt for å få hiv er fortsatt er menn som har sex med menn (msm) og menn smittet gjennom sex med kvinner på reise i utlandet. 

Majoriteten av de diagnostiserte hivtilfellene (166) var født utenfor Norge, hvorav 134 var registrert med hiv før innvandring. Fram til 2022 var det en jevn nedgang i antall personer som ble diagnostisert med hiv i Norge. I 2022–23 ble imidlertid hivsituasjonen preget av at et stort antall flyktninger/innvandrere som lever med hiv kom til Norge. 

Fra våren 2022 har krigen i Ukraina ført til betydelig økning i antall flytninger til Norge. Ettersom innvandrere og flyktninger tilbys ny testing ved ankomst i Norge, inkluderes de i den norske hiv-statistikken. Majoriteten utenlandsfødte som har fått en hivdiagnose i Norge, har fått stabil og vellykket hivbehandling fra hjemlandet. Disse representerer derfor i liten grad en smittevernmessig utfordring i Norge.

De siste to årene har det vært en markant nedgang i antall med hiv fra utlandet. 

Totalt ble 23 personer meldt til Meldingssystemet for smittsomme sykdommer (MSIS) med en aidsdiagnose i 2025. De fleste av disse ble registrert med aids samtidig som de fikk hivdiagnosen. 

For mange får diagnosen sent 

Antallet CD4-celler i blodet indikerer hvor velfungerende immunforsvaret er. Hivviruset bryter ned CD4-cellene, og et lavt CD4-tall kan gi informasjon om en person har levd lenge med ubehandlet hiv. 

Av de 61 personene som er antatt å ha fått hiv mens de har vært bosatt i Norge, ble 20 (33 %) diagnostisert sent, dvs. med lavt CD4-tall og/eller en aids-definerende sykdom samtidig med hivdiagnosen. 

– En raskest mulig oppstart med behandling etter diagnose er vesentlig for å forebygge videre overføring av hiv, understreker HivNorges generalsekretær Anne-Karin Kolstad. – Dette viser at lavterskeltilbud for hivtesting er fortsatt viktige for å nå ut til personer med høy risiko for å få hiv, og som av ulike grunner velger å ikke teste seg i den ordinære helsetjenesten.

For å bedre sørge for tidlig diagnose er det viktig med økt bevissthet om smitterisiko og sykdomstegn, skriver FHI i sin rapport. Personer som kan ha vært i en risikosituasjon bør tilbys test, og enkelte grupper oppfordres til å teste seg regelmessig. Tilbud om forebyggende medikamentell behandling (PrEP) medfører at mange risikoutsatte msm testes regelmessig for hiv og andre seksuelt overførbare infeksjoner. FHI slår fast at grundig og målrettet smittesporing rundt hver ny hivdiagnose der smitte antas å ha skjedd i Norge, er viktigere enn noen gang for å komme videre i hivforebyggingen. 

Tilgang til PrEP 

Den hivforebyggende behandlingen PrEP er behandling i form av tabletter, som man kan ta før man har sex, for å redusere risikoen for å få hiv. Siden innføringen av PrEP i Norge i 2017, har den vært et av de viktigste verktøyene i arbeidet med å redusere nye hivtilfeller.  

Ifølge Helsedirektoratet fikk rundt 3 800 personer i Norge PrEP på H-resept minst én gang i løpet av 2025, en økning fra rundt 3 500 i 2024. Likevel mener Kolstad at det fremdeles altfor vanskelig å få tak i PrEP for mange.  

– Vi mener man bør tilby PrEP til alle som opplever at de har behov for dette, og har lenge jobbet for at flere skal få enklere og raskere tilgang, uavhengig av hvor i landet de bor eller hvem de er, sier Kolstad. – Vi er derfor glade for at regjeringen nå har besluttet at det skal utredes hvordan PrEP kan gjøres tilgjengelig utenfor sykehusene. Når vi har et verktøy som kan fjerne risikoen og bekymringen for hiv, så bør det gjøres mer tilgjengelig for flere grupper som opplever økt risiko. Det inkluderer f.eks. menn som har sex med kvinner, og som har regelmessig ubeskyttet sex i Thailand eller andre høyendemiske områder for hiv.  

Anbefalinger  

FHI skriver i sin rapport at trenden i antall meldte hivdiagnoser i Norge i stor grad reflekterer hvor mange innvandrere som årlig ankommer Norge fra høyendemiske land. Disse representerer i liten grad en smittevernmessig utfordring, men må i likhet med andre som lever med hiv ha regelmessig oppfølging i spesialisthelsetjenesten.  

FHI påpeker at det er spesielt viktig at alle innvandrere fra land med høy forekomst av hiv tilbys test. For asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente bør tilbudet gis både i forbindelse med helsekartlegging i ankomstfasen og i forbindelse med tilbud om helseundersøkelse tre måneder etter ankomst. En registerstudie om hepatitt B ved FHI tyder på at det tilbudet bidrar til raskere diagnostisering  

PrEP ansees som et effektivt tiltak og bør tilbys personer med høy smitterisiko, ifølge FHIs rapport. Rapporten slår også fast at det fortsarr er viktig å jobbe for at personer som injiserer rusmidler ikke deler sprøyter og annet brukerutstyr, samt støtte overgang til andre måter å innta rusmidler. Til tross for høy dekning av skadereduserende tiltak, viser undersøkelser i Oslo at litt under 10 % fortsatt deler sprøyter/kanyler og inntil 30 % deler annet utstyr.  

Nedgang i seksuelt overførbare infeksjoner 

De siste to årene har det vært en nedgang i antall meldte tilfeller av seksuelt overførbare infeksjoner i Norge. Dette skyldes ifølge FHI spesielt en nedgang i meldte tilfeller blant unge kvinner og menn, samt en nedgang i meldte tilfeller blant personer fra land med høy smitterisiko smittet før ankomst Norge. 

Etter en kraftig økning i antall meldte gonoré diagnoser i 2022 og 2023, har det vært en nedgang de siste par årene, hovedsakelig blant unge kvinner og menn. Antall meldte tilfeller er imidlertid fortsatt betydelig høyere sammenliknet med årene før koronapandemien.  

Nedgangen i antall meldte klamydiatilfeller de to foregående årene fortsetter. Totalt antall meldte tilfeller i 2025 er det laveste tallet i Norge på 20 år. Antall meldte tilfeller av syfilis har vært relativt stabilt gjennom flere år. Siden 2023 har det kun blitt meldt et fåtall sporadiske tilfeller av m-kopper. De siste to årene har det vært en nedgang i antall meldte tilfeller av kronisk hepatitt B og hepatitt C.  

Det er særlig unge og msm som har høy risiko for å bli smittet med seksuelt overførbare infeksjoner. Siste års målrettede forebyggende arbeid blant unge kan ha bidratt til den positive utviklingen, skriver FHI, og peker på at mer bruk av kondom, målrettet testing, smittesporing og adekvat behandling er sentrale forebyggende tiltak.