Tannlegebehandling av hivpositive

Det finnes ingen faglig grunn for å nekte å behandle kjente smittebærere. Hygienerutinene på enhver tannklinikk skal vær så gode at det er trygt å behandle også ukjente smittebærere. Avvisning av personer som oppgir sin smittestatus, kan selvsagt medføre at flere lar vær å fortell om at de er smittet - og  av hva. Det kan frata tannhelsepersonellet muligheten til å gi pasienten optimal behandling.

I kvalitetshåndboken til Norsk Tannlegeforening (NTF) omtales smittevern ganske utførlig i kapittel 7. Følgende punkt er spesielt relevant:

7.10 Behandling av kjente smittebærere

Mål
Kjente smittebærere skal få samme behandlingstilbud som andre pasienter.
Pasienter skal ikke avvises fordi de er kjente smittebærere.

Hovedprinsipper:
1. Smittevernrutinene skal sikre at tannhelsepersonell trygt kan behandle kjente smittebærere.
2. Det er uheldig å behandle kjente smittebærere under tidspress fordi en stressituasjon kan føre til stikk- og kuttskader.

Fremgangsmåte:
1. Sørg for assistanse slik at behandler kan konsentrere seg om pasienten og ikke behøver å berøre journal og utstyr.
2. Bruk engangsutstyr når det er mulig og tildekking med plastfolie for å lette etterfølgende rengjøring og desinfeksjon.
3. Begrens bruken av luftblåser, spray og roterende instrumenter som fører til sprut.
4. Bruk vakuumsug.
5. Personell som deltar i behandling og opprydding skal være informert om smittefaren.
6. Tannteknisk laboratorium skal informeres om smittekasus (ikke oppgi pasientens navn) selv om desinfeksjon er utført før forsendelse dit av avtrykk (7.6.5) eller protetisk arbeid (7.6.6).
7. Mikrobiologisk og/eller patologisk laboratorium skal informeres om prøver og biopsier tatt fra smittekasus.

Se også svar fra Den norske Tannlegeforening om smittefare og sterilisering.