Bli medlem

English

Kontakt oss

Behandling

De som får diagnosen hiv i Norge får raskt tilbud om behandling. Her er en kort innføring hva det betyr for deg som pasient.

scheduleOppdatert: 17.02.2020

createForfatter: Sekretariatet

labelEmner:

Hvordan behandler man en hivinfeksjon?

En behandling som fullstenidg helbreder hiv finnes ikke – ennå. De medisinene som i dag tilbys til mennesker som lever med hiv hindrer hivviruset fra å formere seg i kroppen, dette kalles virussuppresjon.

Dersom hiv ikke blir behandlet, vil hivviruset bryte ned immunforsvaret, slik at man blir ekstra sårbar for andre infeksjoner. Hivbehandlingen gjør derimot at viruset ikke klarer å bryte ned immunforsvaret. Dersom immunforsvaret ble svekket før behandlingen begynte, vil medisinene bidra til at immunforsvaret bygger seg opp igjen. Behandlingen gjør også at hivviruset ikke formerer seg, og etter en tid på behandling får de aller fleste så lav mengde virus i kroppen at det ikke lenger er målbart. Da kan man heller ikke smitte andre med hivviruset. Dette kalles vellykket behandling.

Det finnes en rekke medisiner som sørger for å undertrykke formeringen av hivvirus i kroppen. Det foregår hele tiden forskning på og utvikling av nye medisiner som gjør dette på en mer skånsom måte for kroppen.

Når skal man begynne behandling mot hiv?

Hiv utvikler seg forskjellig hos hvert enkelt individ. Norsk forening for infeksjonsmedisin lager faglige retningslinjer for oppfølging og behandling av hiv. Det anbefales at alle som lever med en hivinfeksjon får behandling, uavhengig av hvor lave CD4-tall vedkommende har. CD4-celler er spesielle immunceller (hvite blodlegemer) og antallet CD4-celler man har i blodet sier noe om hvor godt immunforsvaret er. Det er disse CD4-cellene som hivviruset ødelegger hvis man har blitt smittet med hiv og ikke går på behandling.

Oppstart av behandling vurderes sammen av lege og pasient. Behandlingen av hiv er livsvarig, det er derfor viktig å vurdere pasientens motivasjon for å følge behandling, mulige bivirkninger, andre sykdommer og personlige omstendigheter. Det er viktig å unngå opphold i hivbehandlingen for å unngå at viruset blir resistent mot enkelte behandlingsregimer.

Hva slags medisiner får man mot hiv?

Legemidler som hemmer hiv, kalles antiretrovirale legemidler (ART). Hensikten med å ta antiretrovirale legemidler som hemmer hiv, er å bremse kroppens produksjon av virus så mye som mulig og så lenge som mulig. For å lykkes med det må de foreskrevne legemidlene tas hver dag, i rett dose, til rett tid og på rett måte.

Det finnes tre hovedkategorier medisiner som forhindrer viruset i å formere seg og spre seg i kroppen. Alle tre blir brukt i ulike kombinasjoner hos de som blir behandlet for hiv. Hver av disse kategoriene har flere undergrupper. Her i Norge kan et årsforbruk av medisiner koste opp mot 200 000 kroner.

Det er viktig at du har en god dialog med legen din om bruk av andre medikamenter, naturpreparater og kosttilskudd og eventuelle rusmidler. Effekten av andre stoffer kan ha interaksjoner med hivlegemidlene. Det vil si at de kan påvirke opptak og virkning av legemidlene. På denne websiden kan du også selv få en oversikt over interaksjoner mellom enkelte stoffer og hivmedisinene dine.

Anbud på hivlegemidler

I 2016 vedtok Stortinget Prioriteringsmeldingen. Dette betyr i korte trekk at finansieringsansvaret for medisiner ble overført til helseforetakene, med tilhørende anbudsprosesser for å oppnå konkurransedyktige priser. I anbudsprosessene vektlegges ulike aspekter ved behandling, for eksempel effekten av virkestoffene, pris, bivirkningsprofil etc. Det første anbudet på hivlegemidler ble gjennomført i 2018. Sykehusinnkjøp, som er ansvarlige for innkjøp av medisiner, har med bakgrunn i resultatene fra anbudsrunden, laget retningslinjer som legene skal følge når de skal velge hivbehandling for sine pasienter.

Selv om medikamentene som vant anbudsrunden er likeverdige andre preparater når det kommer til å holde mengden hivvirus lav i kroppen, er det en rekke forhold ved denne prosessen HivNorge stiller seg kritisk til.  Retningslinjene fra Sykehusinnkjøp tar ikke tilstrekkelig hensyn til hvor mange medisinbytter du som pasient har vært igjennom tidligere.

Høsten 2019 ble det gjennomført et nytt anbud på hivlegemidler. HivNorge er tilfredse med at mange av våre motforestillinger og erfaringer fra første anbudsrunde er tatt hensyn til. Dette sammen med medisinske råd og innspill fra en rekke infeksjonsmedisinere og Norsk Forening for infeksjonsmedisin. Blant annet tok man hensyn til et viktig prinsipp om at hivpasienter ikke bør ha hyppige medisinbytter, med tanke på faren for resistensutvikling. Derfor vil dette anbudet være gjeldende i tre år.

Resultatet av dette anbudet bidro til at man igjen sikret hivlegemiddel i en-pille-kombinasjon, som er kjent for å ha lite bivirkninger. HivNorge mener allikevel at hivlegemidler ikke egner seg for slike anbud og er opptatt av at pasienter ikke skal presses til å bytte legemiddel og at infeksjonslegene skal kunne benytte seg av muligheten til å unngå bytte, gjennom å begrunne dette medisinsk i pasientens journal. Det er avgjørende at tilliten mellom lege og pasient opprettholdes og at de sammen kan velge den behandling som er til det beste for pasienten.

Disse medikamentene skal prioriteres av infeksjonslegene;

1 valg: Raltegravir (Isentress, 600 / 400 mg) + Emtricitabine/tenofovir disoproxil Mylan

2 valg: Raltegravir (Isentress, 600 / 400 mg) + Abakavir/lamivudin Mylan

3 valg: Dolutegravir/abakavir/lamivudin (Triumeq) – en-pille-kombinasjonen

4 valg: Dolutegravir (Tivicay, 50 mg) + Emtricitabine/tenofovir disoproxil Mylan

5 valg: Dolutegravir (Tivicay, 50 mg) + Abacavir/lamivudin Mylan

6 valg: Biktegravir/emtricitabin/TAF (Biktarvy)

Så er det klart at Dovato (en-pille-kombinasjon) nå også prioriteres og svært mange melder om at denne medisinen fungerer godt.

Genvoja som mange bruker skal ut og mange vil nok bli spurt om å bytte over til andre på anbudslisten, inklusive Dovato.

Sykehusinnkjøp har for øvrig vært tydelige på at anbudsvinneren raltegravir ikke skal gis andre enn behandlingsnaive (nysmittede) og ved graviditet. Raltegravir er relatert til resistensrisiko og bør derfor ikke tilbys de som har hatt flere bytter og levd en stund med hiv.

Under ser du våre råd til hvilke temaer du bør ta opp med din lege dersom du opplever å bli bedt om  å gjøre et medisinbytte som du ikke ønsker:

Hva slags bivirkninger kan man få?

De vanligste bivirkningene ved antiretrovirale behandling kan være hodepine, muskel- og leddsmerter, diaré og kvalme, svimmelhet, dårlig appetitt, vekttap, munntørrhet, lipodystrofi, utslett ved allergi. Ofte vil bivirkningene være tydeligst tidlig i behandlingsforløpet og forsvinne etter hvert.

Fordi man kombinerer medisiner kan hver enkelt kombinasjon gi bivirkninger som ikke oppstår når medisinene brukes enkeltvis.

Det er ikke slik at du som pasient skal ha en forringet livskvalitet på grunn av bivirkninger. Dersom du har vedvarende bivirkninger er det viktig å notere seg en oversikt over hvor hyppige bivirkninger du opplever, varighet og lignende, slik at du og legen din kan diskutere videre tilpasning av din behandling.

Hastekur mot hiv: Har man blitt utsatt for en smitterisiko ved for eksempel sprøytestikk, finnes det en kur som kalles PEP, som hindrer overføring av viruset. Her kan du lese mer om PEP.

Hivforebygging med antivirale legemidler: PrEP er en antiretrovirale behandling som virker forebyggende mot hivviruset. Her kan du lese mer om PrEP.

Resultatet av det årlige anbudet vil bli publisert rundt 1. desember 2019. Listen vil mest sannsynlig se annerledes ut enn den over.

Les også

schedule20.02.2020

→ Søk forsikring!

Mennesker som lever med hiv har lenge hatt problemer med å få livsforsikring. Dette har HivNorge gjort noe med, så flere av oss kan få forsikring, på bedre vilkår.

schedule06.02.2020

→ Rusbruk handler om helse

Vi i HivNorge jobber med smittevern og forebygging av spredningen av hiv på alle samfunnsområder, og rusbrukere er blant de gruppene i befolkningen som har særlig høy risiko for å bli smittet med hiv. Det er derfor naturlig for oss å ha et aktivt engasjement overfor personer som bruker illegale rusmidler.

Scroll Up