I deler av verden går hivtallene ned eller holder seg stabilt lave i denne gruppen, i andre land erfarer vi en eksplosiv økning. Vi trenger ikke å se lenger enn over vår egen landegrense østover for å se dette.

Det er flere utfordringer å adressere. Hiv, hepatitt og tuberkulose er flere steder et stort problem. I Afrika ser vi blant annet en økende rusproblematikk. Og selv om nye hivtilfeller går ned flere steder i verden, øker det kraftig andre steder, blant annet i Øst-Europa og Sentral-Asia, Midtøsten og Nord-Afrika og Latin-Amerika Asia. Rusbrukere som lever med hiv nedprioriteres ofte når gjelder hivbehandling. I Ukraina får kun 38% av rusbrukere som lever med hiv behandling, kunne Klepikov vise til.

Bringing humanity to harm reduction

— Det handler ikke alltid om rene nåler eller kondomer, men det handler om å gi støtte og å avdekke folks behov, fastslo Klepikov.

Verden er stadig i endring, og det hivforebyggende arbeidet må tilpasse seg. Som eksempel kan nevnes Chemsex, som HivNorge har engasjert seg aktivt i gjennom Chemfriendly, når det gjelder hivforebyggende arbeid og skadereduksjon. Klepikov løftet den samme tilnærmingen i sitt foredrag, de tilbyr skadeforebyggende partykits for chemsexbrukere, som blant annet inneholder verktøy for å teste rusmidler, rent utstyr til sniffing, kondomer, glidemiddel og informasjonsmateriell.

Positive erfaringer

AIDS2020 har viet mye fokus på utfordringene covid-19 har gitt for hivarbeidet og for å nå målene om å se en slutt på hiv innen 2030. Klepikov løftet frem at situasjonen med covid-19 også har ført med seg positive erfaringer det er viktig å ta med seg videre. Han nevnte eksempelvis metadon take-home-doser hvor rundt 90% av metadonbrukere i Ukraina får med seg doser av metadon for lengre perioder (14-dager). Det har også vært mindre politivold og bedre kontakt med klienter, ikke bare gjennom direkte kontakt, men også digitalt.

Systematiske barrierer

Klepikov var klar i sin tale, — vi kommer ikke til å nå målene om å ende hiv uten å adressere stigma, diskriminering og stigmatisering som fungerer som barrierer for skadereduserende arbeid og hivbehandling. Land som har vært aktiv i arbeidet med skadereduksjon blant mennesker som injiserer rusmidler, har en lav forekomst av hiv i denne gruppen. Eksempelvis England, Sveits, Tyskland og Australia. Land som ikke har prioritert skadereduksjon til tross for høyt bruk av rusmidler i deler av befolkningen, erfarer høye forekomster av hiv. Som Thailand og Russland.

Fremtidens skadereduksjon

Klepikov tegnet et bilde av nye trender for skadereduksjon i tiden fremover:

• Nye rusmidler og nye kontekster krever nye tilnærminger i skadereduksjonsarbeidet. Vi kan ikke møte nye utfordringer med gamle metoder.
• Donorer forsvinner og myndigheter er ikke villige til å støtte skadereduksjonsarbeidet. Det er behov for nye partnerskap, opprettholdelse og styrking av finansieringen til dette arbeidet.
• Rusbruk er ikke et særskilt problem, det må bli en intergrert del av folkehelse og må inkludere psykisk helse, koinfeksjoner etc.
• Undertrykkende ruspolitikk må endres
• Det må bli en personsentrert tilnærming i rusbehandlingen. Vi jobber ikke med mennesker som bruker rusmidler. Vi jobber med mennesker og det må være en holistisk tilnærming.

—  Sist, vi flytter oss mer og mer mot digital verden. Og denne teknologien vil bringe skadereduksjon til et nytt nivå, avsluttet han.

Er du aktiv i chemsex og ønsker å snakke med noen, ta kontakt med Chemfriendly eller HivNorge på 21 31 45 80/post@hivnorge.no