Det har blitt gjennomført flere studier med injeksjonsbehandling, og injeksjonsbehandlingen som nå tilbys i Norge bygger på studiene Flair og Atlas.

Norge er blant de første i verden som tilbyr denne behandlingen utenfor studier. Parallelt med at behandlingen tilbys, vil de som samtykker til det kunne delta i en studie også i Norge. KabRil-studien, som forskningsstudien er kalt, er en nasjonalt samtykkebasert kvalitetsstudie utgående fra Oslo universitetssykehus Ullevål, som har som målsetting å samle erfaringer fra start. — Det er ikke et krav til å delta i studien for å kunne motta behandlingen, men vi håper selvfølgelig at så mange som mulig ønsker å bidra til å gi oss økt kunnskap gjennom å delta, sier seksjonsoverlege ved infeksjonsmedisinsk poliklinikk, Oslo Universitetssykehus, Ullevål Bente Magny Bergersen.

Tverrfaglig vurderingsteam

Behandlingen kan tilbys personer i hele Norge, som av ulike årsaker har utfordringer med å følge et behandlingsregime med daglig tablettinntak. — Slike utfordringer kan eksempelvis være knyttet til psykiatri, stigma eller reisevirksomhet, utdyper Bergersen.

I forkant av behandlingsstart blir alle kandidater vurdert av et tverrfaglig team for å sikre at man oppfyller kriteriene for behandlingen. Man må vise at man klarer å følge avtaler før man kan få behandlingen, men personer som av ulike årsaker får bistand fra andre til å følge en behandling, eksempelvis ved psykiatri eller rus, kan også være aktuelle.

I hovedsak må man ha viruskontroll før oppstart, men Bergersen sier at det kan gjøres unntak for dette i helt spesielle tilfeller og at det gjøres individuelle vurderinger.

Injeksjoner i baken

Behandlingen består av kombinasjonen Vocabria (kabotegravir) og Rekambys (rilpivirin), som er kjente virkestoffer i hivbehandlingen. — Rilpivirin er også en behandling som tilbys gravide, og mange av våre pasienter er godt kjent fra før med kabotegravir, som ligner dolutegravir som mange bruker, forteller Bergersen.

I stedet for å ta en eller flere tabletter daglig, vil man annenhver måned får to sprøyter á 3 ml i hver skinke.  Behandlingsregimet må følges nøye for å unngå at hivviruset utvikler resistens, med et slingringsmonn på kun pluss/minus syv dager.

I forkant av injeksjonsbehandlingen må man ta behandlingen i tablettform i fire uker, og hvis alt fungerer slike man skal, vil man tilbys injeksjoner hver åttende uke.

Injeksjonene må settes på poliklinikkene eller i samarbeid med andre aktører. — Den ene må oppbevares kjølig, og kan derfor ikke sendes med pasientene, forklarer Bergersen.

Oppstart i september

Det tverrfaglige vurderingsteamet har allerede en liste over kandidater som er godkjente for behandlingen. Bergersen anslår at prosjektet vil starte for fullt i september, men sier at de ved Oslo Universitetssykehus ikke vil starte med mer enn 15 pasienter før jul. — Vi ønsker å se an erfaringene vi gjør oss før vi utvider, sier hun, og sier at på sikt vil denne behandlingen være aktuell for rundt hundre personer.

Foto: Arne Walderhaug

Men allerede nå er de i gang med behandlingen ved Ullevål, og i løpet av juni vil en person motta injeksjonsbehandlingen og en annen være i gang med den forberedende tablettbehandlingen.

Finansieres av lokalt helseforetak

Det er helseforetaket man hører til, som får dekker kostnadene ved behandlingen, på samme måte som tradisjonell tablettbehandling. Og kostnadsmessig er ikke behandlingen dyrere enn annen tilgjengelig hivbehandling.

Erfaringer og veien videre

KabRil-studien har en varighet på tre år, og integrert i studien er kartleggingsspørsmål som brukes i det nasjonale kvalitetsregisteret for hiv, et arbeid HivNorge med flere har bidratt inn i.

Studien vil blant annet ha fokus på resistens. Det kan være en høy risiko for resistens hvis man ikke følger opp behandlingen. — Vi har ulike regimer for oppfølging ved behandlingssvikt, så det er ikke slik at man ikke vil kunne tilbys behandlingen hvis det skulle skje en svikt, sier Bergersen. — Allerede nå er en person uten viruskontroll godkjent for behandlingen, og dette vurderes individuelt.

— Det kan også være aktuelt på sikt å tilby denne behandlinger i perioder, og jeg er åpen for medikamentskifter når det er behov for det, understreker Bergersen. Uansett erfaringer, mener Bergersen at dette vil bli et nisjeprodukt. Godkjenningen av injeksjonsbehandlingen bygger på en studie med motiverte pasienter, men selv der ble noen lei av injeksjonene og syns det var enklere med tabletter. — Men hvis dette kan være en forløper til en injeksjonsbehandling for eksempel hvert halvår, så begynner det å likne på noe, avslutter hun.