Noe av hensikten med et slikt tiltak ville være å redusere faren for å bli smittet av hiv og andre infeksjonssykdommer, ikke minst hepatitt B, i norske fengsler.

Departementet valgte å lytte til motstanderne av forslaget som i sine vurderinger tok mer hensyn til de ansatte i fengslene enn til de innsatte. Motstanderne, som blant annet inkluderte Folkehelseinstituttet, Politidirektoratet og Fengselshelsetjenesten, fryktet at utdelte sterile sprøyter skulle kunne brukes som våpen mot de ansatte i fengslene. Motstanderne mente også at utdeling av sterilt injeksjonsutstyr ville undergrave et sentralt poeng med straffen, nemlig rehabilitering til en rusfri tilværelse. De argumenterte også med at et skadereduserende tiltak ville øke rusproblemene i fengselet og føre til økte disiplinære problemer.

HivNorge har aldri helt forstått hvorfor en brukt sprøyte eller en brukt sprøytespiss er mindre farlig som våpen enn det en steril sprøyte er, men det får vi la ligge her.

Departementet valgte med sin avgjørelse å overse argumentene til tilhengerne av forslaget som blant annet inkluderte forslagstilleren Helsedirektoratet, Statens helsetilsyn, HivNorge og Den norske lægeforeningen. Disse organisasjonene viste til at innsatte i fengslene har krav på samme smitteverntiltak som befolkningen utenfor, og at departementets innstilling derfor bryter med rettighetene nedfelt i smittevernloven.

I sitt høringsnotat i 2010 konkluderte HivNorge med at ”retten til selvdestruerende engangssprøyter fra automat er den eneste måten å sikre innsattes rett til smittevernhjelp slik denne er formulert som et rettskrav i smittevernloven.”

Tilhengerne av direktoratets forslag mener at retningslinjene fra 1997 om å gjøre renseutstyr, klorin eller kloramin tilgjengelig slik at de innsatte kan rense brukt utstyr ikke gir tilstrekkelig smittevern, men tvert imot kan ha konsekvenser som kan skade brukernes helse.

Departementet valgte også å overse kunnskap FN-organisasjonene UNAIDS, UNDOC (United Nations Office on Drugs and Crime) og Verdens helseorganisasjon la frem i 2007. Her konkluderer de på en måte som støtter tilhengerne av forslaget om å gi innsatte i norske fengsler tilgang på sterilt injeksjonsutstyr. De nevnte FN-organisasjonene slår fast at tilgangen på rent utstyr faktisk reduserer smitteoverføringer i fengslene og at tiltaket dermed fungerer etter hensikten, uten at det skaper problemer som økt stoffbruk blant de innsatte, at utstyret blir brukt som våpen eller at det ødelegger disiplinen bak murene.

I sitt siste nummer skriver tidsskriftet Rus og Samfunn på lederplass at det hjemmesnekrede injeksjonsutstyret innsatte brukere ”er smittebomber som forårsaker infeksjoner og abscesser. Ifølge hivorganisasjonene er risikoen for å bli smittet av hiv eller hepatitt ti til 30 ganger høyere blant innsatte enn i befolkningen for øvrig, og tallene er høyest for kvinnelige innsatte.”

Med andre ord har hele begrunnelsen for å nekte innsatte tilgang på sterilt injeksjonsutstyr smuldret bort.

Dette tar også Syse-utvalget tak i i sin innstilling om strafferettslige spørsmål ved alvorlige smittsomme sykdommer: Om kjærlighet og kjøletårn (NOU 2012: 17).

I utredningen slår utvalget klart og tydelig fast at smittevernloven gir innsatte rett til skikkelig smittevern og slår fast at dette har ikke denne gruppen i dag. Utvalget tar til orde for at innsatte får tilgang på sterilt injeksjonsutstyr.

HivNorge vil med all mulig tydelighet støtte utvalget i denne spesielle saken. Syseutvalgets konklusjon underbygger HivNorges argumentasjon om at gjeldende praksis i norske fengsler verken har noen begrunnelse i faktisk kunnskap, eller er forankret i smittevernlovens bestemmelser – snarere tvert i mot. Utvalget går derfor inn for at praksis endres og foreslår en ordning som minst omfatter innbytte av brukte sprøyter og spisser. Også de som ikke har brukte sprøyter og spisser skal kunne få sterilt utstyr dersom de ber om det. Utvalget går også inn for at det kun er selvdestruerende engangssprøyter som deles ut og at dette kombineres med en effektiv avfallsordning.

Utvalget mener videre at utdelingen bør skje i samarbeid med helsepersonell, men at en egen sprøyteautomat kan vurderes om erfaringene med utvalgets forslag viser seg å være gode.

HivNorge sier seg klart enig i denne anbefalingen og forutsetter en snarlig endring for innsatte i norske fengsler.

For som utvalget sier i sin utredning: ”Erfaringene fra utlandet er gode og tilsier at frykten for ulemper er overdrevet fra kriminalomsorgens side.”