Siden det ikke fantes noen slik grunnbok i hiv, skrev hun den selv. Boka HIV for helsepersonel; En innføring er resultatet. Den ble lansert denne uken på Universitetsforlaget.

– Hadde det ikke vært for pasienthistoriene ville boka sannsynligvis aldri ha blitt til, forteller Haugstvedt.– Pasienthistoriene utgjør skjelettet i boka og gir en dimensjon av levd liv, personlighet og medopplevelse til det faglige stoffet.

Det er i sannhet noen ganske sjokkerende episoder pasientene har opplevd. ­Noe av det som kanskje er mest foruroligende, forteller Haugstvedt, er at disse historiene ikke blir færre med årene, det er omtrent like mange av dem nå som da epidemien startet.

En pasient har for eksempel nylig fått beskjed fra legen om at ”du har hiv og skal dø snart”. Andre har blitt møtt med beskjed om at legen eller legekontoret ikke kan ta blodprøve lenger på grunn av en positiv hivtest. Andre opplever at legen avviser å ta en hivtest selv om pasienten ber om det under henvisning til at ”du trenger da ikke det, du tilhører jo ingen risikogruppe.”

Helsevesenets reaksjoner kan på mange måter deles i to, mener Haugstvedt: – For det første har vi dem som viser seg ubehjelpelige, kunnskapsløse eller fullstendig uten empati når en hivpositiv test er et faktum.

– For det andre har vi dem som ikke klarer å snakke om seksualitet, for eksempel mellom menn, dem som aldri klarer å ta ord som ”analsex” i sin munn, eller som aldri spør om seksualprakisis. En annen variant er at de ikke ser symptomer på hivinfeksjon fordi pasienten ikke ser ut som det bildet de har av narkomane og homofile. Hjelpeapparatet forstår ikke alltid at en godt gift mann med barn også kan ha sex med andre menn, for eksempel. Hjelpeapparatet sitter med både gammel og manglende kunnskap om seksualitet og ikke minst om hiv.

Begge disse forholdene har minst to alvorlige konsekvenser, mener Haugstvedt. Først og fremst blir livene til en veldig sårbar gruppe pasienter gjort enda vanskeligere og tøffere. Dernest har kunnskapsmangelen og mangelen på menneskelig forståelse og empati en samfunnsmedisinsk side fordi den skremmer pasienter fra å ta opp problemer knyttet til hiv, hivtesting og testing for andre seksuelt overførbare infeksjoner (soi) med fastlegen og annet helsepersonell. Det kan gi for sen behandling, unødig mye bekymringer og lidelse og i verste fall føre til at pasientene smitter andre uten å vite om at de selv er smittet. Har man en annen soi (eks syfilis eller gonoré) har man høyere risiko for å bli hivsmittet, er man hivpositiv og har en annen soi kan man lettere smitte andre med hiv. Kunnskapsmangelen i helsesektoren bidrar til å opprettholde smittepresset og de høye smittetallene.

– En håndbok i hivkunnskap, smitteveier og behandlingsmuligheter er absolutt på sin plass, mener Haugstvedt.

Hun understreker at HIV for helsepersonell; En innføring ikke er en bok for eksperter, men for alminnelige ansatte innenfor det offentlige hjelpeapparatet i Norge som kan trenge mer, og ikke minst, oppdatert informasjon. Det kan i like stor grad handle om tannleger, psykologer og sosionomer, som sykepleiere og allmennleger. Men den kan også være nødvendig for mennesker som jobber på asylmottak. Da har vi nevnt noen utvalgte yrkesgrupper med informasjonsbehov i forhold til hiv, mener forfatteren.

Hun legger til at hun som lege har forståelse for at allmennleger og annet personell mangler kunnskap. Hiv er en sjelden diagnose, men den er alvorlig og ikke minst befengt av myter som ikke stemmer med virkeligheten. – Allmennleger møter sjeldent pasienter med hiv og de skal hele tiden holde seg oppdatert i mange fagområder, sier hun. – Av den grunn er det forståelig at legene ikke har oppdatert kunnskap, selv om det er nødvendig at de har det når de får den ene pasienten som kan være smittet av hiv. Det er en av grunnene til at jeg har skrevet HIV for helsepersonell; En innføring, for å gjøre denne informasjonen lett tilgjengelig og så oppdatert som mulig.

– Helsepersonell må ha hiv i bakhodet når de møter pasientene sine, og de må ta testen med pasientens informerte samtykke oftere enn de gjør i dag om vi skal ivareta pasientens interesser og får bukt med epidemien, fortsetter forfatteren og legen ved Olafiaklinikken. Mytene og kunnskapsløsheten er i seg selv en årsak til at helsepersonell ikke makter å drøfte muligheten for hiv med pasientene sine.

Dersom hiv blir avmystifisert og avstigmatisert, dersom målgruppen for boka tar med seg kunnskap om hvorfor hiv ikke er veldig smittsomt, dersom de kan formidle at hiv ikke lenger er en dødsdom, men en kronisk sykdom man kan leve godt med, så kan vi skape bedre liv for hivpositive og bedre forutsetninger for å bekjempe smitten. Haugstvedt både tror og håper at at HIV for helsepersonell; En innføring kan være et bidrag i så måte.

HivNorge for sin del håper bare at målgruppen nå kjenner sin besøkelsestid. Vi kommer tilbake med en anmeldelse av boka senere i sommer.

Universitetsforlagets