Syse-utvalget

Ved å argumentere mot forutsetninger som ikke lenger er til stede, slo en del av møtedeltagernes engasjement litt feil ut, mente Syse. Han viste til at etter revideringen av straffeloven er paragraf 155 nå delt i to nye paragrafer, straffelovens paragraf 237 og 238.

Les: Ny mulighet åpner seg.

Syse pekte også på at verken den gamle eller de nye paragrafene er ment å handle kun om overføringene av hivsmitte, og at paragraf 155 heller ikke utelukkende er brukt slik. I tillegg mente han at i de langt fleste tilfellene hvor bestemmelsen hadde vært brukt til å straffe hivsmitte i Norge – noe som har skjedd et tyvetalls ganger – så har det vært snakk om grove brudd på bestemmelsen.

EngasjementLikevel ble det hele en interessant og givende møte, ikke minst fordi den viste et sterkt engasjement mot bestemmelsen blant et stort spekter av ulike organisasjoner og statlige eller kommunale instanser. Samtidig fikk enkelte hivpositive slippe til med sine erfaringer om hvordan paragrafen virker direkte inn på deres liv.

Engasjement

Hiv og straff i andre nordiske land

Dette med levekår og livkvalitet var et vesentlig poeng for mange av høringsdeltagerne. De snakket om hvordan paragrafen i praksis fratok hivpositive muligheten til et seksualliv. De fleste mente riktignok at dersom man med forsett smittet andre, burde den enkelte kunne straffes for det, men at dette i så fall ville kunne reguleres av en annen del av straffeloven.

Fungerer ikke etter hensiktenFlere, både medisinere og aktivister, pekte på at det ikke finnes data som viser at kriminalisering av hivsmitte faktisk fører til en nedgang i smitte. Tvert i mot, argumentet om at kriminalisering heller fører til økt risiko for smittespredning ble gjentatt av en rekke av deltagerne. De mente blant annet at gjeldende bestemmelser reduserer enkeltes motivasjon til å teste seg. Med andre ord mente høringsdeltagerne at dersom det er slik at loven er ment å skulle beskytte samfunnet mot spredningen av en alvorlig, smitefarlig sykdom, er det stor sannsynlighet og risiko for at loven fungerer mot sin hensikt.

Fungerer ikke etter hensikten

StigmatiseringMenneskerettigheter, verdighet og stigmatisering ble også viktige stikkord på høringsmøtet. Flere mente å kunne slå fast at lovgivningen, både den gamle og de nye, øker stigmatiseringen av hivpositive og bidrar til å stenge dem ute fra samfunnslivet. HivNorge pekte dessuten på at paragraf 155 i straffeloven ble utformet i en tid med andre krav, da vi ikke hadde den kunnskapen vi har i dag, og da vi fryktet en epidemi som aldri kom. Hiv er heller ikke spesielt smittsomt. Av den grunn understreket HivNorge at samfunnets behov for beskyttelse gjennom en straffebestemmelse ikke lenger er til stede. I likhet med de fleste andre av høringsdeltagerne kunne også HivNorge slutte seg til at det å smitte andre med forsett fremdeles skal være straffbart.

Stigmatisering

Utvalgsleder Syse avrundet hele konferansen, blant annet med å forsikre deltagerne om at utvalgets innstilling vil bli sendt ut til høring, slik at dette ikke var siste mulighet til å få sagt noe om saken. Dersom man ville komme med innspill før utvalget avslutter sine diskusjoner og begynner å skrive på innstillingen, er fristen 1. februar.