Lett å få kongle i russelua …

Erik og Kriss slo gjennom med låten ”Legenden” i 2002. Det var en låt om russebussen deres og formidlet et kritisk og satirisk, men samtidig varmt og fortrolig bilde av ungdomskulturen de tilhørte.

scheduleOppdatert: 23.08.2017

createForfatter: Av Olav André Manum

labelEmner:

Erik og Kriss. Foto: Roger Nabben

Kriss (egentlig Kristoffer Tømmerbakke) forteller at duoen har utviklet seg mye i de snart ti årene som er gått siden debuten. – Blant annet har vi blitt mye sikrere og bevisste på valg og bruk av virkemidler, sier han, vi vet mer om hva vi vil oppnå og hvordan vi skal klare det.

Men den milde ironien, humoren og kjærlighetens til ungdomskulturen er fremdeles til stede. Det vitner ikke minst deres siste single ”Ølbriller” om. En heidundrende fest ender bokstavelig talt i en bakrusens, angstfylte, tørre ørkenvandring. ”Så drakk jeg deg pen” heter det blant annet i refrenget. Klinisk uttrykt handler videoen og rappen om alkoholskapte illusjoner og hvor galt det kan gå når vi drikker for mye. Men selv om det er mange desperate machofakter i festingen, er de et livsbejaende element her, likevel. Morsomt er det og.

Russefeiring og hivPå mange måter knytter Las Vegas-festingen – Ølbriller er tatt opp i gamblingbyen – trådene tilbake til russefeiringen og tiden da rappeduoen slo igjennom. Vi undres på om festingen og alkoholen og jakten på seksuelle erfaringer bidro til å bevisstgjøre Erik og Kriss rundt risikoen for seksuelt overførbare sykdommer, spesielt hiv og aids. En slik bevisstgjøring har vært noe HivNorge og forløperen Landsforeningen mot aids har vært opptatt av i alle år. LMA samarbeidet blant annet med russestyrene i Oslo-regionen om kondomdistribusjon og informasjonsvirksomhet på 1990-tallet.

Russefeiring og hiv

Begge rister energisk på hodet. Erik (Mortvedt) sier at hiv og aids var fryktelig fjernt for folk. Russestyrene sørget for at kondomene fløt. Jeg mener, vi kunne komme hjem med så mye som 30 kondomer i sekken, og folk brukte dem, men de fleste brukte dem for å beskytte seg mot klamydia og graviditet. Hiv lå ikke fremme i bevisstheten. Hiv visste vi ikke noe om.

– Jeg tror dagens generasjoner vet mer enn det vi gjorde, sier han. Erik kan ikke huske at det var noe spesielt fokus på hiv i den tiden han var russ.

Kriss forteller at de begge hadde kjærester på den tiden, og at de ”holdt seg på matta”. De risikerte dermed ikke så mye. – Men det var i hvert fall lett å få kongle i russelua, ler han. Kongle i lua betød at man hadde hatt sex i skogen.

– Den seksualopplysningen vi fikk på skolen den gangen var overfladisk, mener Erik, løsningen var alltid: På med kondom! Da blir alt bra!

Jeg bryr megNår de to rapperne har valgt å stille opp på HivNorges ”Jeg bryr meg”-kampanje er det ikke fordi de mener at artister og kunstnere har et spesielt ansvar for å være med å synliggjøre hivarbeidet. Men de innser at de gjennom sine utgivelser og sine konserter kan fungere som drahjelp for å bevisstgjøre et langt bredere publikum enn det en liten interesseorganisasjon som HivNorge kan få til alene. Det vil de gjerne bidra til.

Jeg bryr meg

– Personlig føler jeg at vi har et ansvar når det er snakk om ting vi brenner for selv, sier Kriss. – Og da stiller vi opp også, fortsetter han. Fra kompisene får vi bare dritt uansett, fortsetter han og gliser: – ”Hvilket veldedig formål er dere med på i dag da?” er spørsmålet vi ofte møtes med fra kompiskanten.

Kriss mener at duoens mangfoldige engasjement er tydelig på platene, men det er bare deler av dette som blir ”synliggjort” gjennom radioen. Det ikke alle låter som egner seg til å bli radiohits. Kriss viser blant annet til låten ”Medskyldig” som handler om selvmord blant ungdom. Utgangspunktet er en selvmordsbølge de selv opplevde på nært hold, men låten har en holdning og et engasjement som når ut: – Vi fikk en rekke meldinger og beskjeder fra skoler – både elever og lærere – om at dette var viktig å få satt på dagsordenen og å få snakket om, forteller Erik.

Låten ”Hverdagshelt” sender også ut et signal: Den er en hyllest til alle de innsatsvillige, hverdagsheltene som er med på å drive samfunnet fremover, som er medansvarlige for at vi har den livskvaliteten vi har i dette landet. Men på videoen, bak rapperne som fremfører sin hyllest ser vi brennende bokstaver. Mot slutten av videoen ser vi hele ordet ”hverdagshelt” stå i flammer. Et signal om at også hverdagshelter må tas vare på om de ikke skal brenne seg helt ut?

Å leve med hivDet kommer derfor ikke som noen overraskelse at Kriss understreker at engasjementet til Erik og Kriss i forbindelse med hiv saken, handler mer om et engasjement for kondombruk og forebygging av hiv blant ungdom, selv om det er betydningsfullt i seg selv: – Det er viktig at fokus også kommer på dem som lever med hiv. Det er en like viktig, nei, kanskje viktigere del av dette enn forebygging!

Å leve med hiv

Det var hivpositives rettigheter de to stilte opp for 1. desember. Under engasjementet deres ligger det også et behov for å få vite mer, for selv å få informasjon. – Vi er også her for å lære om hiv og aids. Det er ikke slik at vi er utlært, slår Erik fast. Noe av det de har lært, forteller han, er at det går an å leve et normalt liv med hiv. Medisinene er blitt mye bedre. Problemet er at de ikke kjenner noen selv som lever med hiv, dermed blir hivpositive og deres situasjon veldig fjernt fra dem selv og den hverdagen mange i deres miljø lever i. Da blir det også vanskelig å skape engasjement for hivpositives levekår.

– Det følger jo en del merkelapper med på ordet ”hivpositiv”, fortsetter Erik. – Er du hivpositiv er du samtidig homofil eller narkoman, for eksempel. Dermed forbindes hivpositive med litt spesielle grupper. Hva da med alle dem som lever med hiv, men som ikke hører inn i disse kategoriene? De blir jo helt usynlige.

BestekameraterDe virker ikke som om de er spesielt redd for merkelapper selv, de to rapperne. De har vært bestekamerater siden før barneskolen og kjenner hverandre ut og inn. Det gir en ærlighet i forhold til kvaliteten på musikken de lager, for som Kriss sier: – Det er ingen vits i å juge om at noe er bra når det ikke er det. Vi avslører jo hverandres løgner uansett.

Bestekamerater

De kommuniserer seg i mellom som folk som har kjent hverandre lenge, ja, som et gammelt ektepar, nesten. Så sier Kriss da også at han regner med at når de en gang kommer dit, så vil de to få dele dobbeltrom i himmelen!

Åpenhet– Jeg tror på åpenhet, sier Erik, og holder fast på det selv når han får vite at det å utsette andre for hivsmitte kan være straffbart ifølge norsk straffelov. – Det er bare åpenhet som kan avvæpne fordommene om at hivpositive er å ligne med spedalske, sier han. – Jeg mener ikke at folk flest har krav på å få vite at noen er hivpositiv, men med åpenhet ville de samme folk flest få oppleve at hivpositive er helt alminnelige mennesker. Da vil vi også lære å ikke behandle dem som om de var sosialt smittede, spedalske, tror han.

Åpenhet

– Hvis du vil at verden skal smile til deg, må du smile først, mener han og sammenligner fordommene hivpositive møter med fordommene en muslim møter: – Ung og muslim: Da er du jo nesten automatisk terrorist. Det er bare åpenhet og nærkontakt som kan motvirke slike diskriminerende holdninger.

– Vi tror vårt engasjement for hivsaken kan bidra til å få dette på dagsordenen til folk, at de skal møte andre med åpenhet og ikke redsel eller fordommer, fortsetter Kriss.

”Ølbriller” snakker direkte om hvordan alkohol nedsetter dømmekraften, kanskje spesielt hvis du er kåt, macho og har en konsumentholdning til alkohol, damer og sex. En slik nedsatt dømmekraft er en veldig viktig medvirkende årsak til at hiv stadig sprer seg og kan komme til å spre seg i nye miljøer. Det har en organisasjon som HivNorge påpekt siden starten.

Les også

schedule22.11.2024

→ Avduking av blått skilt på tidligere Sulpen

På verdens aidsdag 1. desember avdukes et blått skilt på det som var det første permanente møtestedet her i landet for mennesker som lever med hiv – som populært ble kalt Sulpen.

schedule21.11.2024

→ Ta ansvar for din egen helse!

Ta ansvar for din egen helse, var det desidert viktigste budskapet til forsamlingen på HivNorges temamøte om mannshelse, i anledning Den internasjonale mannsdagen 19. november.