camera_altFoto: Helsedirektoratet
Må iverksette tiltak mot apekopper
En urovekkende rask økning i tilfeller av apekopper, gjør at Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet nå gjør grep for å få kontroll over smitten. Oppfordringen fra Helsedirektoratet er tydelig, vi må handle nå og kan ikke hvile oss gjennom sommerferien.
Med seg på laget ønsker de sivilt samfunn, og onsdag denne uken ble det avholdt et møte hvor organisasjoner, Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet og Oslo kommune diskuterte strategier og ga innspill for hvordan man skal begrense spredningen av apekopper i Norge.
I Europa er det per 5. juli 2022 meldt om 5500 tilfeller av apekopper, noe som utgjør en helt klar majoritet av de 6500 tilfellene på verdensbasis. I Norge har vi per 5. juli 20 tilfeller, hvorav 9 er smittet i utlandet, 9 i Norge og 2 har ukjent smittested. Apekopper smitter ved tett kontakt, og det er ventet flere tilfeller gjennom sommeren. — Det er viktig at vi gjør tiltak nå for å slå ned på dette, slik at det ikke sprer seg ytterligere, sa Espen Rostrup Nakstad i en tydelig oppfordring under møtet. — Smittesporing har vist seg krevende nok, men å holde seg isolert i 2-4 uker er veldig krevende å få til i praksis, og har også gjort apekoppene vanskelig å begrense.
Vurderer allmennfarlig smittsom sykdom
Helsedirektoratet vurderer nå om apekopper skal klassifiseres som en allmennfarlig smittsom sykdom, med de rettighetene til sykemelding og sykepenger som medfølger. HivNorge, ved generalsekretær Anne-Karin Kolstad, var sammen med sivilt samfunn, tydelig i sin støtte til dette. — Dette vil sikre rettigheter, tilbud og gir mer tyngde bak tiltakene.
Verdens helseorganisasjon (WHO) er også opptatt av at det nå må handles raskt. De vurderer fortløpende om situasjonen skal kalles en folkehelsekrise, for å få økt oppmerksomhet og ressurser til å stanse smittekjedene. Nakstad orienterte om at man nå ser at smittespredning i Europa skjer i andre grupper enn i startfasen av utbruddet, og da særlig blant de som man bor sammen med og har tett kontakt med.
Folkehelseinstituttet har derfor også fokus på å skjerme nærkontakter og husstandsmedlemmer som har svekket immunforsvar, er gravide, små barn eller skrøpelige eldre. I tillegg har Folkehelseinstituttet laget veiledere for personer som er smittet med apekopper, nærkontakter og til personer som mistenker at de kan ha blitt smittet.
Mangler vaksiner
Vaksinen mot apekopper er foreløpig ikke godkjent for bruk i Europa. Det finnes heller ikke nok vaksiner til å kunne ringvaksinere i alle land, det vil si å vaksinere nærkontakter. Det jobbes for å få økt tilgang til vaksiner på europeisk nivå, men det er på nåværende tidspunkt ikke aktuelt å tilby vaksiner i Norge.
— Vi i HivNorge har oppfordret FHI til å sikre seg nødvendige vaksiner så snart disse er godkjent av det europeiske legemiddelbyrået (EMA), sier Kolstad. — Det bør vurderes å vaksinere utsatte grupper som er i stor risiko for smitte, oppfordrer hun.
Vaksinering mot kopper var en del av det norske vaksinasjonstilbudet for ettåringer frem til 1976, og de som allerede har denne vaksinen har også god beskyttelse mot apekopper.
Smitter seksuelt
For de aller fleste tilfellene i Norge har seksuell kontakt har vært smittevei. Mange er ikke klar over at de er i risiko for å bli smittet ved seksuell kontakt, og Kolstad påpekte under møtet at det derfor må komme tydelig frem at dette er et virus som smitter seksuelt.
De vanligste symptomene er influensalignende symptomer som hodepine, feber, redusert almenntilstand og utslett og blemmer, som gjerne starter rundt kjønnsorganer og anus, men som også kan forekomme i ansiktet, og på hender og føtter. En del opplever også hevelser i lymfeknutene, som kan medføre smerte. Basert på erfaringene fra Europa anslås det at rundt 10% har behov for sykehusinnleggelse, først og fremst på grunn av smerter, men også på grunn av infeksjoner. De fleste vil dog oppleve milde symptomer, som går over av seg selv.
Les også:
Råd og informasjon til deg som har fått påvist apekopper
Råd og informasjon til deg som har vært utsatt for smitte med apekopper (nærkontakt)
Råd og informasjon til deg som mistenker at du er smittet med apekopper
Testing for apekopper
I Oslo er det i hovedsak etablert testtilbud ved Feberpoliklinikken sentrum, og time bestilles via koronatelefonen. Enkelte har også blitt testet ved infeksjonsmedisinsk poliklinikk Ullevål, legevakten og Olafiaklinikken dersom det har vært mistanke om det når pasientene er der.
I startfasen testet man først når personer hadde fått utslett, og det ble da testet fra sårvæsken som særlig inneholder mye virus. Imidlertid har det vist seg at flere som er smittet ikke har fått utvendig utslett eller har fått utslett/blemmer i endetarmen. Det ble derfor tatt prøver fra hals/svelg hvor smitte har blitt påvist. I og med at ikke alle opplever å få utslett, bør man ta en test for apekopper dersom man har andre symptomer og har vært i nærkontakt med en som er smittet. — Det vi i HivNorge har sett, som er svært positivt, er at flere som er smittet, selv har informert sine partnere slik at de kan teste seg og ivareta egen seksuell helse. Dette letter også smittesporingen og bidrar til at vi kan forebygge videre spredning av viruset, sier Kolstad.
Rutiner for renhold
Folkehelseinstituttet har også gått ut med en veileder for smitteverntiltak ved klubber, saunaer og andre treffarenaer for sex. Ved rengjøring anbefales bruk beskyttelsesutstyr, som munnbind, hansker, forkle, god håndhygiene, samt å pakke avfallet på best mulig måte, gjerne med dobbelt emballasje. Det bør lages gode rutiner for vask og håndtering av håndklær, overflater og tekstiler og det oppfordres til at vanlig renhold intensiveres.
Varsle Mattilsynet
Det er i Europa en bekymring for at apekopper skal bite seg fast i dyr, slik at det blir vanskeligere å få bukt med utbruddet. Dersom man har mistanke om eller får påvist apekopper og har husdyr, må det gjøres tiltak for å forebygge smitte til dyrene. I henhold til rutinene skal Mattilsynet varsles, og det er smitteoppsporere i bydelene som skal ringe Mattilsynet, eller kommunelegen eller den kommunelegen har delegert det til.
Les også
schedule24.11.2024
→ Hva skjer på verdens aidsdag?
Verden markerer i år 1. desember under temaet “min helse, min rettighet”. Temaet setter fokus på tilgangen til behandling og forebygging for alle som er affektert av hiv, uavhengig av hvor man lever og hvem man er. Her er en oversikt over våre arrangementer på verdens aidsdag.
schedule22.11.2024
→ Avduking av blått skilt på tidligere Sulpen
På verdens aidsdag 1. desember avdukes et blått skilt på det som var det første permanente møtestedet her i landet for mennesker som lever med hiv – som populært ble kalt Sulpen.