Emerich Daroya, University of Toronto, Canada med et team forskere studerte hvordan MSM håndterte smitterisiko i covid-pandemien og hvordan de tilpasset sin oppførsel til smittefaren. En fjerdedel unngikk å ha seksuelle kontakter og en tredjedel valgte i en periode å leve monogamt, men omtrent halvparten fortsatte uten å regulere antallet seksualkontakter. Mange valgte å ha sex bare med de samme, faste, tilfeldige partnere, altså personer de ikke var romantisk involvert med. De snakket om covid-19 og symptomer på lik linje som de snakket om hiv og andre SOI. De brukte kunnskapen og strategiene fra SOI til å håndtere covid-smittefare, og han vurderte at en stor andel effektivt begrenset smittefare ved å tilpasse sin oppførsel. På spørsmål fra salen mente Daroya at denne kunnskapen ville kunne overføres på apekopper og at man kunne stole på at MSM tok vare på seg selv og andre i møtet med også denne smittefaren.  

En studie presentert av Ying Huang, Guangdong Pharmaceutical University, Kina så på årsaker til seksuell oppførsel med økt risiko for hivsmitte blant MSM i Guangszhou. De fant gjennom statistiske modeller at psykososiale problemer som rus, depresjon, internalisert homofobi førte til økt risiko for at personer hadde flere partnere eller hadde ubeskyttet sex. Dr. Angel Algarin, University of California, San Diego, USA hadde sett på rusbruk blant MSM i Mexico og sammenheng mellom dette og seksuell oppførsel som innebærer risiko for hivsmitte. De fant at det var en klar sammenheng mellom rusbruk og risikooppførsel, og særlig de som brukte mye rusmidler og mange forskjellige rusmidler. De så også at hivpositive hyppigere hadde risikoatferd, og de med ukjent hivstatus i mindre grad hadde risikoatferd.  

Mamtuti Panneh, London School of Hygiene and Tropical Medicine, Storbritannia så på psykiske helse hos sexarbeidere i Nairobi, og hvilke sosiale og seksuelle risikoer de var utsatt for. En stor andel av disse opplyste å ha opplevd forskjellige problemer knyttet til mental helse, men de knyttet det i større grad til vold i nære relasjoner enn til sexarbeid, og de fleste hadde slike problemer før de begynte med sexarbeid. Sexarbeid var en konsekvens av sosiale problemer, heller enn en årsak til det samme. Sexarbeid ga god inntekt for de fleste, men innebar også risiko, som vold fra politi og kunder, og frykt for hiv og andre seksuelt overførte infeksjoner. Forskerne konkluderte med at de viktigste tiltakene for å hjelpe denne gruppen med å unngå risikooppførsel er å bekjempe fattigdom og vold i nære relasjoner.  

Flere studier viser altså at god mental helse er helt sentralt for å gjøre personer bedre i stand til å beskytte seg mot hiv og andre SOI, og at sosiale problemer er en av de aller tydeligste risikofaktorer. En fellesnevner er at tabuer knyttet til mental helse er et alvorlig hinder for å begrense smitte av hiv og andre sykdommer som kan smitte ved seksuell kontakt.  

Fra salen spurte Halvor Frihagen om kriminalisering av rusbruk innebærer en endring i sårbarheten for hivsmitte. Dr. Angel Algarin fortalte at de ønsket å fortsette forskningen, og at forestående endringer når det gjelder kriminalisering av marihuana i Mexico gjorde det mulig å se hvilke endringer dette innebar i risikooppførsel.