Mennesker som lever med hiv prioriteres for apekoppvaksine

Folkehelseinstituttet er i innspurten med en strategi for vaksinering mot apekopper. Sivilt samfunn har bidratt inn i dette arbeidet, og HivNorge ser at flere av innspillene fra organisasjonen er inkludert i den foreslåtte strategien.

scheduleOppdatert: 25.08.2022

createForfatter: Bente Bendiksen

labelEmner:

Folkehelseinstituttet (FHI) og Helsedirektoratet har ved flere anledninger hatt tett dialog med interesseorganisasjoner som jobber tett på utsatte grupper, rundt håndteringen av apekopper og har bedt sivilt samfunn om innspill til strategien.

De foreløpige signalene fra FHI viser at menn som lever med hiv og har sex med menn, transpersoner som har sex med menn eller personer som får PrEP mot hiv, og i tillegg har hatt en eller flere seksuelt overførbare infeksjoner de siste 6 månedene, er blant dem som er prioriterte i første omgang for vaksinen. — Vi er svært glade for at vaksine mot apekopper nå blir tilgjengelig for de som er utsatt for smitte, og vi er særlig glade for at de som lever med hiv og de som får PrEP mot hiv er prioritert for vaksine, sier juridisk rådgiver i HivNorge, Halvor Frihagen.

Få vaksiner

Det finnes foreløpig ingen vaksine utviklet særskilt mot apekopper, men en vaksine mot kopper er godkjent til bruk mot apekopper. Vaksinene kan gis som forebyggende vaksine før man utsettes for smitterisiko (preeksponeringsvaksine/PrEP) eller for å forebygge sykdomsutvikling eller -alvorlighet etter at man er utsatt for smitte (posteksponeringsvaksine/PEP).

Det er stor mangel på vaksinedoser, og Norge har kun fått tildelt 1400 doser. For å få beskyttelse over tid, er det nødvendig å sette to vaksinedoser. Koppervaksiner var en del av vaksinasjonstilbudet for ettåringer i Norge frem til 1976, og for personer som fikk den vaksinen, vil en dose være tilstrekkelig.

Ifølge FHI åpnet Det europeiske legemiddelbyrået (EMA) 19. august opp for at kan benytte såkalt fraksjonerte doser. Det betyr at man benytter kun en femtedel av volumet av vaksinen i hetteglassene og setter vaksinen i selve huden (intrakutant, som en BCG-vaksine) heller enn under huden (subkutant), slik som mange andre vaksiner blir satt. Det gjør at flere kan vaksineres, og i teorien vil inntil 5 doser kunne hentes ut fra hvert hetteglass. FHI vurderer at det ikke vil være realistisk å få til 5 doser fra alle hetteglassene, men metoden gjør likevel at mange flere kan vaksineres.

Strategien er ikke klar

De praktiske løsningene rundt distribusjon av vaksinen er fortsatt ikke avklart, selv om målgruppene i stor grad ser ut til å være definerte. — Folkehelseinstituttet har ennå ikke klare de praktiske planene for når og hvor vaksinering skal gjennomføres. Dette må avklares raskt, og det er viktig med samarbeid med sivilsamfunnet, for å nå de utsatte gruppene, understreker Frihagen.

— Vi er fortsatt kritiske til at vaksinering av de som er utsatt for smitte kommer i gang så sent i Norge, fortsetter han. I andre land kom vaksineringen i gang langt tidligere. Vi vil fortsatt jobbe sammen med helsemyndighetene for å sikre tidlig respons når det oppstår nye infeksjonssykdommer.

Les også

schedule05.07.2024

→ Til minne om Ulf Tveten

25. juni 2024 gikk Ulf Tveten bort. Gjennom hans åpenhet om å leve med hiv, samt hans engasjement i HivNorge, har han vært en viktig bidragsyter i kampen mot fordommer og stigma. Under bisettelsen i Vestre gravlund Nye kapell fredag 5. juli, holdt generalsekretær Anne-Karin Kolstad en minnetale på vegne av HivNorge og Helseutvalget. Minnetalen kan du lese her. 

schedule03.07.2024

→ 10 år som generalsekretær 

I mai 2024 var det ti år siden Anne-Karin Kolstad ble ansatt som generalsekretær i HivNorge. Med sin solide ledererfaring fra en rekke organisasjoner og unike evne til bygge nettverk og knytte kontakter, har hun bidratt til å utvikle HivNorge til en aktiv og utadrettet pasientorganisasjon med en tydelig brukerstemme. Vi har bedt henne skrive noen ord om sine ti år i sjefsstolen.