Fast-Track City konferansen i Sevilla er vel overstått. Dag to deltok HivNorge på et framlegg som satt lys på utfordringene ved rettferdige hivrelaterte tilbud og tjenester for personer og grupper med større behov. 

Gjennom konferansen har vi blitt presentert med strategier og prosjekter som har gitt gode resultater for å nå UNAIDS målene. Vi har også gjentatte ganger blitt minnet om at selv om vi rykker stadig nærmere å nå de medisinske målene i mange områder, er hiv fortsatt en stor folkehelseutfordring globalt. Mennesker som lever med hiv rapporterer også jevnt over lavere livskvalitet enn de som lever uten Nøkkelutfordringene vi må prioritere for å bedre hivsituasjonen globalt er å kjempe mot diskriminerende holdninger og diskriminerende lover, i tillegg til at vi må øke kunnskap om hiv og seksuell helse generelt. 

Forsker Jeffery Lazarus presenterer forskning på vegne av UNAIDS, konkluderer med at forskjellsbehandling på bakgrunn av hivstatus er grunnlaget for stigma, diskriminering og hivrelatert kriminalisering. Han mener også at det er disse ulikheten som er hovedgrunnen til at de globale hiv målene for 2020 ikke ble oppnådd.  

Lazarus deler UNAIDS mål for 2025 – 10% og 95% målene med deltakerne. Målet er at mindre enn 10% av personer som lever med hiv skal oppleve stigma eller diskriminering. En annen målsetning er mindre enn 10% av helsearbeidere skal ha negative holdninger rettet personer som lever med hiv allerede innen 2025. 

UNAIDS målene setter også søkelys på at personer som lever med hiv eller er i risiko, generelt skal oppleve høyere livskvalitet. UNAIDS oppfordrer til å skape integrerte helsetjenester, hvor pasienten står i fokus og har tilgang på persontilpassede og helhetlige helsetjenester. Lazarus forteller at likestilling av tjenester for alle vil være bærebjelken for å oppnå god folkehelse og ende hiv epidemien. 

Videre beskriver Lazarus utviklingen av utfordringer på hivfeltet. Der man tidligere viet brorparten av oppmerksomheten mot å få hivinfeksjonen under medisinsk kontroll, må man i dag se hele mennesket. Behovene knyttet til å leve med hiv strekker seg utover virussuppresjon og for å overkomme disse utfordringene må helse- og øvrige tjenestetilbud fungere i et samspill. Opplevelsen av livskvalitet er viktig pekepinn på hvilke tilbud som bør tilgjengeliggjøres for enkelte grupper eller alle som lever med hiv. Ikke minst betyr dette at man ikke lenger kan ignorere sosiale faktorer og mental helse som betydningsfulle variabler i et helhetlig helsetilbud til personer som lever med hiv konkluderer Lazarus.