smittetallene

– Det er godt opplyste mennesker som nå blir smittet, sier han og understreker at vi ikke vet nok om hvorfor så mange velger å ta den risikoen det er å ha usikker sex. Nilsen mener absolutt at belastningen med å bli smittet av hiv er underkommunisert, og at det på det punktet må mer informasjon til, men han etterlyser også en debatt om seksuell livsstil og seksuell atferd blant menn som har sex med menn.

Mannens lyst – I dag er litt for mange bare opptatt av å snakke om mannens seksuelle nød, mens få snakker om mannens seksuelle lyst, noe som faktisk er en viktig årsakskomponent. En slik debatt vil kunne øke bevisstheten om smittefaren og ha en forebyggende effekt, mener han

Mannens lyst

– Dette er en debatt som bør reises internt i miljøet, sier han, det vi ønsker å oppnå er ikke å legge begrensninger på homofiles seksualliv, men å få dem til å bruke kondom.

Nilsens forslag om å reise en debatt om seksuell atferd blant menn som har sex med menn vinner ikke mye gehør hos Karen Pinholt, daglig leder i Landsforeningen for lesbiske, homofile og transpersoner. Hun synes at å reise en slik debatt ville være å begynne i feil ende. – En slik debatt vil bare virke stigmatiserende, mener hun og frykter at dette vil skape et inntrykk at hiv er homsenes egen feil, og at det er deres egen skyld at de blir smittet med hiv.

– Det som virkelig vil fungere forebyggende i denne sammenhengen er å gå til felts mot stigmatisering av hivpositive, og homofile og bejae homofil seksualitet og sikre disse gruppene gode levekår, sier Pinholt. – Mennesker som lever under gode kår er bedre i stand til å ta vare på seg selv og andre, hevder hun.

Folk vet ikke Pinholt slår også fast at store deler av befolkningen ikke vet hvordan hiv ikke smitter, og at denne uvitenheten er med på å øke stigmatiseringen. – Her trengs det stadig mer informasjon fra helsemyndighetene, gjerne i samarbeid med organisasjoner som LLH og HivNorge, sier hun. Dette er tiltak som vil ha en forebyggende effekt, mener Pinholt.

Folk vet ikke

Hun får støtte av Arne Backer Grønningsæter, forsker ved Fafo. Grønningsæter forsker blant annet på hivpositives levekår i Norge og mener at en kamp mot stigmatisering av hivpositive i seg selv vil fungere forebyggende. – Noe av det første myndighetene kan gjøre om de mener alvor med en slik holdning, sier Grønningsæter, er å fjerne paragraf 155. Dette er paragrafen som kriminaliserer hivoverføring og det å utsette noen for slik smittefare.

– Denne bestemmelsen kan bidra til å drive hiv-epidemien under jorda her i Norge, mener forskeren, folk som har hatt risikosex tør ikke gå å teste seg fordi det er bedre å ikke vite. Så risikerer de i det minste ikke å bli straffeforfulgt om de skulle være så uheldig å smitte andre.

– Jeg har oppfattet Folkehelsa dit hen at langt de fleste av alle som smitter andre er ikke selv klar over at de er smittet, sier Grønningsæter. – De aller fleste som er klar over sin hivstatus ser derfor ut til å være seg sitt ansvar bevisst, og denne paragrafen har ingen preventiv funksjon, snarere tvert i mot

InformasjonskampanjerGrønningsæter gjør seg også til talsmann for større informasjonskampanjer om faren som hiv og aids representerer, betydningen av å beskytte seg og hvordan man skal gjøre det. Slike tiltak må gå hånd i hånd med mer målrettede tiltak mot utsatte grupper.

Informasjonskampanjer

Karen Pinholt i LLH mener forskerne må få i oppdrag å finne ut av hvorfor folk mot bedre vitende utsetter seg for smittefare ved helt bevisst å gå inn for usikker sex. Det er Grønningsæter enig i. Her trengs mer kunnskap.

– Det trengs mer forskning på hvordan vi skal få til en adferdsendring slik at de utsatte gruppene sikrer seg mot smitte. Men det viktigste er en helt annen type satsing på kondomer og informasjon. Det er utrolig fislete det som myndighetene har lagt opp til de siste årene.

Parallell informasjon – Dessuten er det viktig å styrke organisasjonene og trygge deres arbeid, fortsetter han. – Det trengs større kampanjer, mer info til den generelle befolkningen, men uten at man kutter i satsingen mot de mest utsatte gruppene. Dette er to sider av samme sak, og slike informasjonstiltak må kjøres parallelt.

Parallell informasjon

Øivind Nilsen i Folkehelsa er ikke uenig. Han mener vi etter hvert vil komme til et punkt hvor det er nødvendig å øke informasjonstrykket mot den generelle befolkningen. – Homsene er overalt i samfunnet, sier han, og de henter sin informasjon fra de samme kanaler som alle andre. Dersom det samfunnsmessige informasjonstrykket mangler, risikerer vi at også mange msm ikke nås med informasjon. Det vil være tungt for Helseutvalget og andre aktører å få gjennomslag alene i sitt informasjonsarbeide overfor denne gruppen.

Nilsen frykter imidlertid ikke noe utbrudd av hiv blant ungdom. – All erfaring viser at ungdomsmiljøene har mye sex, men ungdom har først og fremst sex med hverandre. De kjøper ikke sex i Thailand og med virusets heldigvis lave smittsomhet ved et heteroseksuelt samleie vil hiv fortsatt ha problemer med å jobbe seg inn i denne gruppen, hevder Nilsen.

Han slår fast at det er viktig å tenke langsiktig, og at arbeidet med å styrke selvfølelsen og selvbildet blant de berørte også er en viktig del av det hivforebyggende arbeidet. Dette er et møysommelig arbeid, og det er viktig at menn som har sex med menn selv deltar, for eksempel ved å sette egne seksualvaner på dagsordenen.

Den tidligere lederen for det hivforebyggende arbeidet her i landet, spesiallege Svein-Erik Ekeid, nå pensjonist, svarer slik på spørsmålet om hva som trengs av tiltak for å få ned tallet på nysmittede her i landet: – Dagens situasjon illustrerer at informasjon er viktig og en forutsetning for å få ned hivtallene. Men situasjonen forteller oss også at informasjonen må omsettes i holdninger og atferd. Samtidig er det viktig å ha in mente at det hvert år kommer et nytt årskull til den mest smittetruede gruppen, et årskull som ikke nødvendigvis har internalisert den informasjonen de eldre gruppene har. Det må vi altså sørge for at de får.

Ikke mulig å skremme Ekeid mener dessuten at det utvilsomt er et element av «informasjonstretthet» i befolkningen. Dette fungerer sammen med menneskets evner til å minimalisere troen på egen sårbarhet og gjør det fristende å sette sin lit til tekniske løsninger i form av «kurativ behandling» dersom en skulle være så uheldig å bli utsatt for smitte.

Ikke mulig å skremme

Det handler med andre ord om komplekse menneskelige reaksjoner.

– I mitt hode er det bare en regel som fortsatt ligger fast: Det er ikke mulig å skremme mennesker til varig atferdsendring! Informasjon er en forutsetning, men ikke en løsning, avslutter Ekeid.

[illustrasjonsfoto: Crestock]