Problemet er at departementet ikke har etablert noe system for hvordan ordningen med morsmelkerstatning skal gjøres tilgjengelig for de som trenger den, og heller ikke hvordan den skal finansieres, utover at kommunene skal lage sine egne ordninger.

Med vellykket hivbehandling føder mennesker med hiv barn som ikke har hiv. Det er gledelig at helsevesenet lenge har hatt verktøyene som skal til for å forhindre at barn av mennesker som lever med hiv selv får hiv. Det er i dag anbefalt at barnet får morsmelkerstatning og ikke ammes. Kostnaden ved morsmelkerstatning kan være tung. HivNorge har derfor over mange år arbeidet for at de fødende skal få dekket kostnaden til dette.

Hva om kommunene ikke er enige i at det er de som skal betale?

I arbeidet med å sikre gratis morsmelkerstatning til barn født av personer med hiv har politikere, byråkrater, helsepersonell og andre HivNorge har snakket med, vært enige i at dette er en selvfølge. Likevel har det tatt mange år før vi nå får bekreftet denne rettigheten fra departementet. Det vi frykter nå er at uklarhet rundt finansiering og organisering fører til enda lenger ventetid.

Problemstillingen er gjeldene for rundt 20 spedbarn hvert år i hele landet. De færreste kommuner eller bydeler vil møte gravide med hiv, og når noen kontakter kommunen eller bydelen, vil de sannsynligvis bli møtt med usikkerhet og uklarhet rundt hvordan de skal kunne dra nytte av ordningen. Og dette gjelder selv om alle er enige om at tilgangen på morsmelkerstatning skal være uten kostnad.

I det store og hele er det ikke tvil om at en slik ordning vil koste minimalt for den norske stat, likevel velger departementet å kaste familier ut i uvisshet.

Dette er ikke godt nok.

Anne-Karin Kolstad
Generalsekretær i HivNorge