Femten pluss

dr. Frank Kroon

–Men det er mye med hiv og aldring vi ennå ikke vet, og det er nødvendig med ytterligere forskning på temaet. For eksempel finnes det lite, om noe, forskning på hivpositive fra 65 år og oppover, fortsetter dr. Kroon.

– Hvordan kan vi forberede sykehjemmene på den hivpositive eldrebølgen som vil komme i tiden fremover, spør HivNorge. – Leger og helsepersonell er ikke vant til å jobbe med hivpositive, og det er mye stigma, sier dr. Kroon.

– For noen år siden, da hiv var forbundet med kort levetid, ville vi vært glad for ha problemer som var knyttet til aldring. Nå som levetiden er lang er utfordringene faktisk et problem, skyter dr. Glenn Treisman inn.

– Vi må derfor utdanne leger og sykepleiere på gamlehjemmene. Selv med en kur i morgen ville dette fortsatt være noe vi må forholde oss til i mange år fremover, svarer dr. Kroon. – Infeksjonsmedisinere og fastleger må også skoleres på temaet, legger han til.

hivpositive over 50 år

Vellykket behandling forbedrer psykisk helseUnder årets Femten pluss snakket dr. Treisman om hiv og psykisk helse, og presenterte hvordan hivviruset kan påvirke hivpositives psykiske helse, og hvordan dette kan behandles.

Vellykket behandling forbedrer psykisk helse

I et intervju med HivNorge forteller dr. Treisman at vellykket behandling har mye å si for den psykiske helsen til mennesker som lever med hiv. – Det beskytter antakelig mot enkelte psykiske lidelser som kan følge av viruset. Mange psykiske lidelser fører til at mange ikke er flinke til å ivareta seg selv og helsen sin, er uforsiktige med å ta forhåndsregler og beskytte seg, eller å følge opp hivdiagnosen og ta hivmedisiner dersom man er hivpositiv.

– Du hevder at mennesker med ubehandlede psykiatriske diagnoser har dårligere utbytte av behandling og har større risiko for å mislykkes i behandlingen. Har det vært vanskelig å få gjennomslag for et slikt syn hos andre behandlere?

– Det er ikke så vanskelig å få legene til å forstå dette, men det er vanskelig å nå frem til de bevilgende myndighetene, svarer dr. Treisman. – Som lege har du kanskje fem minutter med pasienten din, og du har rett og slett ikke tid til å gå inn på alt. Legene ønsker å involvere seg, men systemet gir ikke rom for det. Dersom man bruker for lang til på pasienten, betyr det at legens produktivitet går ned og det er det ikke rom for. Særlig er dette et problem ved sammensatt helseproblematikk og ved psykiske diagnoser, hevder dr. Treisman.

Anerkjente hivspesialister til Norge.

– Gode hivleger må kjenne til alle sider ved pasienten for å kunne gi en god behandling, fortsetter han. – For eksempel er det uheldig å spise hivmedisiner som kan gi diaré som bivirkning dersom man jobber som bussjåfør. Det er ikke alltid rom for å stoppe bussen og løpe på toalettet når behovet melder seg. Med andre ord, alt passer ikke for alle. Det som er gode medisiner for noen, fungerer ikke for andre. Det må derfor gis rom for å bli kjent med pasienten, slik at man får gitt god og individuell behandling til vedkommende.

– Min erfaring er at legene anerkjenner dette, men myndighetene og forsikringsselskapene må overbevises. Legene må få behandle hele mennesket og det må gis økonomi, tid og rom til å gjøre dette, konkluderer dr. Treisman.

Engasjerte deltakere fant veien til Femten pluss som ble avholdt på Hotel Royal Christiania i Oslo. Spørsmål til hivspesialistene strømmet fra salen, og mange ga uttrykk for å ha fått et stort utbytte av foredragene og dialogen med spesialistene.