Et forsøk på å nærme oss en hiv-kur  

– Vi er optimister, og vi har håp om at vi kommer nærmere en hiv-kur i fremtiden selv om vi ikke var i nærheten denne gang. Det er derfor det er så viktig at vi gjennomfører studier som TITAN-studien, sier overlege og prosjektleder for studien, Dag Henrik Reikvam. 

scheduleOppdatert: 16.10.2023

createForfatter: Guro Sørensen

labelEmner:

Evolusjonen av hivmedisiner de siste 35 årene har økt forståelsen av hvordan vi kan behandle kompliserte farmakologiske tilfeller, som igjen har gitt grunnlag for overlevelse og økt livskvalitet hos mennesker med hiv. Dagens hivbehandling er effektiv i å hindre viruset i å formere seg, som bidrar til at mennesker med hiv kan leve friske liv med forventet levealder som befolkingen generelt. Men, de antiretrovirale medikamentene klarer ikke å utrydde virusarvestoff som ligger lagret i hvilende immunceller.  

Moderne medisiner mot hiv hemmer virusets evne til å formere seg og infisere nye immunceller (CD4-celler), men det fjerner ikke virusarvestoffet fra cellekjernene i celler som allerede er infisert. Det er dette som gjør at viruset begynner å formere seg igjen om man ikke tar hivmedisinene sine daglig, og som gjør at behandling av hiv er en livslang behandlingsform. 

Om man kunne finne en behandling som fjernet alt virusarvestoff fra cellenes eget DNA, ville det bety en kur for hiv der personer ville bli kvitt viruset og kunnet leve uten medisiner. TITAN studien – en internasjonal multisenterstudie, initiert av forskere fra Aarhus universitetssykehus i Danmark, er gjennomført i samarbeid med blant annet Oslo universitetssykehus (OUS), Ullevål. Dag Henrik Reikvam, forsker og overlege ved Ullevål, er prosjektleder for TITAN-studien. Nå er studien ferdig gjennomført, og HivNorge var heldige å få presentert resultatene under et temamøte i forrige uke. 

Dag Henrik Reikvam. Foto: Kjerstin Røstad
Bakgrunn  

Målet bak TITAN-studien var å se på mulighetene for å behandle hiv uten å bruke antiretrovirale medikamenter. Om man kunne finne en behandling som fjernet alt virusarvestoff fra cellenes eget DNA, ville det bety en kur for hiv der personer ville bli kvitt viruset og kunnet leve uten medisiner. Studien gikk ut på å gi utvalgte og frivillige hivpasienter en immunstimulerende behandling og kunstig produserte antistoffer under kontrollert behandlingsavbrudd av antiretroviral behandling. Ønsket var å se om dette behandlingsalternativet kan fjerne de hvilende immuncellene som inneholder hiv-DNA, som dermed vil hindre hiv i å reprodusere seg. Om denne typen behandling fungerer, skulle det være mulig for mennesker med hiv å slutte med sine daglige tabletter.  

For å delta i studiet var det flere kriterier, blant annet at man har tatt hivbehandling i minimum 18 måneder, og oppnådd virus-supprimering i minst 12 måneder. Siden studien innebar at pasienten stoppet å ta hivmedisiner for en periode, var det et krav om at de benyttet smitteverntiltak som kondom ved seksuell omgang, for å unngå mulige smitterisikosituasjoner. Deltakelse var helt frivillig, og pasienten hadde mulighet til å trekke seg underveis i studien om det var ønskelig. Totalt 43 hiv-pasienter deltok i studien, 12 av dem var pasienter ved Ullevål. 

Gjennomføringen 

Deltakerne av studien ble delt i fire tilfeldige grupper, hvor hver gruppe fikk forskjellige kombinasjoner av alternative behandlingsformer. Verken pasienten eller forskningsteamet var kjent med hvilken gruppe som mottok de forskjellige behandlingsformene.  

Av de fire forskjellige behandlingsformene som ble prøvd ut, var det en gruppe som kun fikk narremedisiner (placebo), en gruppe fikk narremedisin og immunstimulerende virkestoff, en tredje gruppe fikk narremedisin og det kunstig produserte antistoffet, og den siste og fjerde gruppen fikk en kombinasjon av det immunstimulerende virkestoff og aktiv bredspektret antistoffbehandling. Studieperioden gikk over 28 uker, og ved tilfeller hvor det ble registrert at pasienten hadde økning i virustall, ble den alternative behandlingsmetoden avsluttet og pasienten ble oppfordret til å starte med antiretrovirale medisiner igjen. 

Målet var å sammenligne effekten av å gi kombinasjon av de immunstimulerende virkestoffer og aktive antistoffer og/eller kun aktive antistoffer, og se hvor lenge denne behandlingsmetoden gir viruskontroll. Prinsippet bak metoden ved å gi det immunstimulerende virkestoffet var å frigjøre de hvilende cellene med hiv-DNA, for så å ta knekken på dem med de bredspektrede antistoffene. Gjennomføringen av behandlingsforsøket var godt observert, og med tett kontroll av behandlingsavbrudd fra den vanlige hivbehandlingen, med hyppig oppfølging og ved regelmessig måling av virustall og CD4-tall.  

Resultater 

Studien viste at tilførsel av intravenøse antistoffer etter avbrudd fra hivbehandlingen gav en viruskontroll for en kort periode på 10 uker. Det ble registrert at antistoffene har en begrenset holdbarhet i blodet, som fører til at virusmengden øker om det ikke er hyppig tilførsel av nye antistoffer.  

I konklusjon etter gjennomført studie, forteller Reikvam at introduksjon av immunstimulerende virkestoff og antistoffer ikke vil ha noen tilleggseffekt på viruskontroll hos mennesker med hiv. – Det er ingen vits i å gå videre med å prøve ut denne alternative behandlingsmetoden, da den ikke gav ønskede resultater. Men det er viktig at vi har gjennomført denne studien, da vi er nødt til å prøve ut diverse metoder for å komme nærmere en kur mot hiv, forteller Reikvam. 

Les publiseringen av studien i Nature Publishing Group her.  

Les også

schedule21.11.2024

→ Ta ansvar for din egen helse!

Ta ansvar for din egen helse, var det desidert viktigste budskapet til forsamlingen på HivNorges temamøte om mannshelse, i anledning Den internasjonale mannsdagen 19. november.

schedule06.11.2024

→ Liten tro på fremtidens eldreomsorg

En spørreundersøkelse om eldreomsorgen i Norge avslører at 48% av de spurte ikke tror at eldreomsorgen vil kunne ivareta dem på en god måte. Norges Institusjon for menneskerettigheter (NIM) roper nå varsko om ivaretakelse av rettigheter til hjelpetrengende eldre i Norge.