Da han sang tekstlinjer som ”Too much love will kill you” og ”It such a tricky situation, I only got myself to blame, It’s such a simple situation, It can happen to anyone – you win some, you lose some, It’s the chance you gotta take – with love” oppdaget Nilsen at tekstene gikk rett hjem hos store deler av publikum. De identifiserte seg med tekstene. De hendelsen tekstene beskrev hadde skjedd nettopp dem.

– Folk satt i salen og gråt, forteller artisten og sangeren og legger til: – Det var en utrolig sterk opplevelse, det ble på mange måter et vendepunkt i karrieren.

Dobbeltbunn og dobbeltklangHan visste det naturligvis fra før, at underholdningsbransjen kan ha en seriøs side og at Freddy Mercurys tekster og skjebne kan ha en dobbeltbunn og en klang som kanskje har noe spesielt å si både homofil og hivpositive. Men fra den sceneopptredenen av fikk den tidligere frontmannen i WigWam og Grand Prix-artistens karriere en tydeligere seriøs side: – Det ble et sterkere behov for å gjøre noe mer enn å underholde, sier Nilsen, og jeg ønsket å ta vare på og utvikle denne nye dimensjonen i karrieren min.

Dobbeltbunn og dobbeltklang

Så Nilsen har stilt opp for en rekke saker og organisasjoner etter at han var med på å støtte hivsaken. Om støtten til hivsaken sier han: – Det føltes veldig naturlig å gjøre. Det mangler fokus på hiv og hivpositive er en gruppe mennesker som trenger og fortjener mer oppmerksomhet.

EkstremerHan underslår imidlertid ikke at bransjen har sider som virker tiltrekkende på ham: – Jeg elsker ekstreme i underholdningsbransjen, sier Nilsen, det er blant annet derfor jeg elsker Freddy Mercury. Underholdningsbransjen gir rom for at jeg kan ta frem de mer ekstreme eller ”gærne” sidene i meg selv. Det er rett og slett moro! Men Mercurys tekster og opplevelsen på Christiania Teater gjorde meg trygg på at jeg kan innføre en annen dimensjon. Underholdning trenger ikke alltid være overfladisk. Det kan og bør være rom for sterke og dype følelser også.

Ekstremer

Og så legger han i vei mens vi sitter på en utekafe i Gamlebyen i Fredrikstad – for øvrig en av Europas mest unike bymiljøer – hvorfor han elsker Freddy Mercury og Queen og hvordan hyllesten til vokalisten og bandet ”The Show must Go On 2” er lagt opp. – Mercury har alt, mener han, fra det outrerte og provoserende, via det storslagne, ja, noen vil sikkert si gigantomaniske til det nesten filosofisk reflekterende og spørrende. Men han er aldri kjedelig.

– Nå ha vi satt opp nytt show siden det er 40 år siden Queen slo igjennom og 20 år siden Mercury døde, forklarer Nilsen. Showet gikk i sommer og fikk storartede kritikker. Når vi sitter i Fredrikstad er Nilsen spent på om mottakelsen i hovedstaden vil bli like godt.

En innadvendt ekshibisjonistNilsen har satt sammen låtene på en slik måte at de demonstrerer både ytterpunktene i Mercurys liv, det sensasjonelle, det outrerte, det gigantomaniske, men også det selvransakende og reflekterende, det skjøre og menneskelige. Sammenhengene skaper et nyansert bilde av en stor artist, på mange måter en ekshibisjonist og et innadvendt menneske på en gang. Scenepersonligheten Mercury var ikke nødvendigvis lik privatmennesket Mercury. Kanskje er det nettopp i balansegangen mellom det offentlige og private, behovet for å være suveren utad og samtidig streve med vanskelige følelser på det personlige plan som gjør at mange hivpositive (og homofile, for den saks skyld) identifiserer seg med Mercury og tekstene hans. Det finnes liksom nyanser der for alle.

En innadvendt ekshibisjonist

Generaliseringer stenger folk inneSelv er Åge Sten Nilsen ikke redd for at omverdenen skal tro at han er homofil. – Jeg er trygg på min egen legning, sier han, men legger til at han heller ikke er redd for nærhet mellom menn, så lenge han opplever det som naturlig. Det som irriterer ham er generaliseringer. At folk tror alle enkeltmennesker som tilhører en spesiell gruppe er like, at de har de samme egenskapene. I slike sammenhenger må man rett og slett drive aktivt opplysningsarbeid, mener han.

Generaliseringer stenger folk inne

Nilsen er utdannet vernepleier og har jobbet mye med psykisk utviklingshemmede. – Det er så utrolig enkelt å skjære alle over en kam, sier han. – Det er lettvint, for da slipper man å se enkeltmenneskene og behovene for individuelle løsninger. Jeg så det som min oppgave å ødelegge disse forestillingene om at alle psykisk utviklingshemmede er like.

Uten sammenligning for øvrig, tror Nilsen at hivpositive opplever reaksjonene fra omverdenen på samme måten. Heller ikke blant hivpositive blir individene synliggjort. I stedet lever forestillinger om hivpositive som gruppe videre, forestillinger som ofte ikke har rot i virkeligheten. – Her må det gjøres et stort stykke opplysningsarbeid, mener han, for å synliggjøre individuelle forskjeller og for å vise at hiv angår og kan ramme alle.

Gjør Norge størreOg, jo han synes artister har et ansvar for å bidra til at det blir bedre og nevner Elton John som eksempel på en som vil gjøre en forskjell. – Vi må gjøre Norge større, mener han, livet er for kort til at vi skal legge begrensninger på hverandre og hverandres livsutfoldelse.

Gjør Norge større

– Som musiker og artist har jeg aldri latt meg begrense av hva enkelte smaksdommere eller musikkpoliti mener er riktig og ikke riktig, bra eller ikke bra. Jeg har ingen tro på at noen har rett til å definere hva som er riktig og ikke riktig, normalt eller unormalt. Jeg har aldri funnet meg i det.

Åge Sten Nilsen sier det ikke, men det ligger i kortene at han mener andre, ikke minst hivpositive, burde gjøre det samme, at han mener vi må skape et mer inkluderende samfunn.

– Vi må leve livet sammen! slår han fast.