Dette skjer til tross for at mange har vært inne til behandling for hivrelaterte plager før status ble diagnostisert. Kun 16 prosent av dem hadde i det hele tatt forestilt seg at de kunne være hivpositive. Dette viser en svensk undersøkelse som ble gjennomført i 2008. Pasientene kom fra 14 ulike klinikker. Undersøkelsen ble ledet av spesialist i infeksjonssykdommer Johanna Brännström ved Karolinska Institutet i Uppsala i Sverige. Undersøkelsen er en forstudie til en større undersøkelse.

Brännström mener resultatene av forstudien er oppsiktsvekkende: – Våre foreløpige resultater viser at så mange som tre av ti hivpositive har vært i kontakt med helsevesenet i lang tid før de får konstatert hiv. De har blitt undersøkt for en hivrelatert sykdom uten at behandlerne har sett noen sammenheng med hiv og uten å ha fått tilbud om en hivtest, sier hun.

Dette er funn som representerer en stor fare både for den enkelte hivpositive og for samfunnet som helhet, mener Brännström. Sannsynligheten for at man smitter andre når man selv ikke er klar over sin egen status, er svært høy. Inkubasjonstiden for aids er vanligvis på mellom åtte og ti år. Dermed får viruset god til på å spre seg. At en pasient ikke får behandling øker også virusmengden i blodet og dermed pasientens smittsomhet.

For den enkelte pasienten kan en for sen diagnostisering få svært alvorlige følger fordi det kan lede til store helseproblemer gjennom utvikling av aids og kanskje en for tidlig død. Begge deler burde være unødvendig i vår tid, mener Brännström: – Smittsomheten reduseres kraftig med antiretroviral behandling, slår hun fast, og den enkelte hivpositive som får slik behandling vil kunne leve sine liv både godt og lenge. Å få satt i gang behandling på et tidlig stadium sparer også samfunnet som helhet for store kostnader forbundet med behandling av aids.

Av dem som var med i forstudien fikk 69 prosent konstatert hiv for sent, altså på et tidspunkt da behandlingen allerede burde ha startet. 45 prosent hadde CD4-tall på under 200 eller fullt utviklet aids. 70 prosent av de som fikk konstatert sin status for sent var innvandrere som hadde bodd mer enn ett år i Sverige. 23 prosent av pasientene var blitt undersøkt for hivrelaterte sykdommer tidligere, inklusive de som hadde fullt utviklet aids.

Dessverre tyder de svenske forskningsresultatene på at innsikt og kunnskap om hiv og aids er mangelvare, ikke bare hos folk flest, men innenfor helsevesenet. – Også her unnlater man påfallende ofte å undersøke om det en pasient lider av kan relateres til hivsmitte, sier hun.

– Dette gjelder først og fremst de pasientene som ikke tilhører de tradisjonelle risikogruppene, men også hos pasienter som hører hjemme her blir en positiv hivstatus oversett bemerkelsesverdig ofte i Sverige. Faren for at både menn som har sex med menn og rusbrukere går gjennom helsevesenet med en uoppdaget hivstatus er påfallende stor, men størst er den for innvandrere som kommer fra land der hiv er utbredt. Denne siste gruppen mennesker er sterkt overrepresentert blant dem som får sin hivstatus diagnostisert for sent i vår naboland.

Seniorrådgiver Øivind Nilsen ved Folkehelsa svarer slik på spørsmålet om situasjonen her i landet kan sammenlignes med de svenske funnene: – De svenske tallene er overraskende negative. Situasjonen i Norge er noe annerledes. Om vi legger smittetallene for 2010 til grunn ser det slik ut: Av de 73 menn som har sex med menn som ble smittet mens de var bosatt i Norge, fikk minst 81 % påvist hiv mens de ennå var friske eller kort tid etter at de ble smittet. Bare tre hadde aids da de ble diagnostisert og 10 ble klassifisert til å ha hivrelatert sykdom.

Blant heteroseksuelle er tallene noe mer negative, men heller ikke her så negative som i det svenske materialet. 57 mennesker fikk påvist hiv i 2010 som følge av heteroseksuell smitte. Disse var på smittettidspunktet bosatt i Norge. 30 av dem (53 %) ble definert som friske. 10 ble fanget opp med akutt hivinfeksjon. Altså ble rundt 70 % av de heteroseksuelle tilfellene påvist hivpositive mens de ennå var friske eller nysmittede. Seks ble imidlertid først påvist hivpositive da de fikk aids.

Selv om situasjonen i Norge på dette området tross alt må karakteriseres som rimelig god, har også vi et klart forbedringspotensial når det gjelder å fange opp smittede tidligere. Særlig blant heteroseksuelle ser vi hvert år en del som har gått unødvendig lenge med sin hivinfeksjon før de blir diagnostisert. Noen av dem har også vært til utredning i helsevesenet med nokså opplagte hivrelaterte symptomer uten at det er blitt tatt hivtest. Det kan også være nødvendig å bryte fordommene i helsetjenesten om at bare de såkalte risikogruppene har hiv.