I 2030 er det estimert at 75% av menneskene som lever med hiv i verden er over 60 år. På Oslo Universitetssykehus (OUS), Ullevål er i dag 55% av hivpasientene over 50 år. Man kan altså med sikkerhet si at mennesker som lever med hiv har forlenget levetid enn tidligere. Overlege ved infeksjonsmedisinsk poliklinikk på OUS, Birgitte Stiksrud, besøkte HivNorge for å snakke om temaet hiv, aldring og polyfarmasi.

Aldersrelaterte sykdommer og helseutfordringer

Stiksrud bekreftet at for personer som lever med hiv, er det en forhøyet risiko for ulike helseutfordringer og sykdommer. Hun poengterte at man da snakker om gruppen mennesker som lever med hiv i helhet, som er en heterogen gruppe med store individuelle forskjeller. I denne sammenhengen brukes begrepet ‘eldre’ om personer over 50 år, og Stiksrud forklarte det i gruppen av personer som blir eldre med hiv både er personer som har hatt hiv i lang tid, fra før tiden hivmedisiner var tilgjengelig, og de som har fått en hivdiagnose i nyere tid. Hos alle som blir eldre øker risiko for helseutfordringer og aldersrelaterte sykdommer, og for personer med hiv finnes det flere tilleggsrisikoer. Stiksrud var tydelig på at det til tross for store individuelle forskjeller blant eldre med hiv, er noen faktorer som påvirker risiko for økt sykdomsbyrde.

Helseutfordringene og sykdommene personer som blir eldre med hiv er i økt risiko for er, ifølge Stiksrud:

• Hjerte- og karsykdom
• Kreft
• Benskjørhet
• Nyresvikt
• Polyfarmasi
• Skrøpelighet
• Fall

Risikofaktorer for økt sykdomsbyrde

Å leve med en hivinfeksjon fører til at kroppen har en kronisk betennelse. Denne betennelsen er mer uttalt og aktiv for mennesker som ikke er på behandling. Ved vellykket hivbehandling blir den kroniske betennelsen betydelig redusert, men hos mange ikke helt borte. Denne betennelsen er en av flere faktorer som påvirker aldring og sykdomsbyrde hos personer med hiv. Stiksrud fortalte og om andre tilleggsfaktorer som påvirker aldring og øker risiko for andre helseutfordringer:

• De første toksiske hivmedisinene
• Stress, sosial isolasjon, ensomhet og depresjon
• Livsstilsrelaterte faktorer som røyking, rusmidler og dårlig kosthold
• Andre koinfeksjoner (hepatitt B og C)
• Sosioøkonomiske faktorer
• Genetikk

— Heldigvis er det mye vi kan gjøre for å forebygge dårligere helse og minimere faktorene, både som individer og som helsearbeidere, sier Stiksrud. Gjennom temamøtet gjentar Stiksrud flere ganger at det viktigste man kan gjøre er å ta hivmedisinene sine daglig. Hun understreket at å ta hivmedisiner riktig har mange og viktige fordeler. I tillegg til at det hindrer smitte, bidrar vellykket behandling til å styrke immunforsvaret og minke risiko for infeksjoner, redusere den kroniske betennelsen betydelig og minke risiko for hjerte- og karsykdom, benskjørhet, kreft, kognitiv svikt og demens.

Polyfarmasi

Når vi eldes er det flere og flere som har behov for flere medikamenter. Polyfarmasi vil si at man bruker fem eller flere medikamenter. Polyfarmasi øker sjansen for flere bivirkninger og interaksjoner, altså at medisinene påvirker hverandre uheldig. Det å bruke flere medisiner øker også risiko for at man glemmer, eller ikke tar medisinene riktig. For best effekt av alle medisinene og en god opplevelse med å ta medisiner, er det viktig at man snakker med legen om mulige interaksjoner og at man holder oversikt over hva man tar og hvorfor man tar de forskjellige medisinene. Det anbefales å være ærlig med legen når det er vanskelig å ta medisinene riktig, og å alltid snakke med lege eller farmasøyt om man velger å ta naturlegemidler eller vitamintilskudd. Disse preparatene kan nemlig også virke inn på medisinene man tar.

Viktig med forebyggende tiltak

Kreft og hjerte- og karsykdommer er de mest vanlige dødsårsaker blant befolkningen i Norge (FHI, 2022). Stiksrud presenterte forskning som viser at mennesker med hiv har dobbelt så høy risiko for hjerte- og karsykdommer, og økt risiko for enkelte krefttyper. Hun poengterte hvor viktig det er med forebyggende tiltak, både av den enkelte og med støtte fra helsevesenet. For personer som røyker, kan røykeslutt være det viktigste tiltaket for forebygging av både kreft og hjerte- og karsykdommer. Sigarettrøyking gir en to-tre ganger økt risiko for hjerte- og karsykdommer hos mennesker med hiv, sammenlignet befolkningen ellers. Fysisk aktivitet, kosthold og oppfølging ved rutineundersøkelser er andre viktige forebyggende tiltak. — Forebygging er bra for alle, men nytten av forebyggende tiltak er enda høyere hos personer med hiv, sa Stiksrud.

Mennesker som har levd lenge med hiv har en økt risiko for aldersrelaterte helseutfordringer tidligere enn andre, ifølge en forskningsrapport av G. Guarald fra 2018. Hiv i et medisinsk perspektiv har endret seg fra å ha fokus på overlevelse, til nå å ha et fokus på livskvalitet. Stiksrud forklarte også at helseutfordringene hos fremtidens eldre med hiv, vil se annerledes ut enn dagens eldre med hiv. Hun konkluderte temamøtet med å oppfordre alle til å planlegge alderdommen sin, fokusere på det som er positivt, benytte seg av helsetjenestene som er tilgjengelig, og ikke minst etablere et godt samarbeid med fastlegen sin. Hun legger til at for eldre generelt er en helhetlig tilnærming og godt tverrfaglig samarbeid vesentlig i oppfølgingen.