I både Sør-Afrika og Brasil stiller hiv-organisasjonene seg spørsmål om den forbyggende innsatsen mot ungdom egentlig er tilstrekkelig? Vet tenåringer nok om seksuell og reproduktiv helse? Vet vi i HivNorge og i Norden nok om hvordan ungdommen tenker om slikt? Å reflektere rundt om vi som aktivister, som helsepersonell og som ledere i hiv-organisasjoner verden rundt gjør en bra jobb for ulike grupper av befolkningen, er ikke bare sunt – det er nødvendig. En selvkritisk og reflektiv metode til å løfte innsatsen rundt alle som lever med, er påvirket av, eller som jobber med hiv og aids, er nødvendig hvis vi ønsker å nå UNAIDS sin målsetning om å eliminere hiv som en folkehelsetrussel innen 2030.  

Vi gjør en bra jobb i HivNorge, og har bidratt til at den hiv-forebyggende behandlingen PrEP har blitt tilgjengelig i Norge. PrEP og vellykket medisinsk behandling for mennesker som lever med hiv, gjør at vi i dag ser at antallet nye infeksjoner i Norge raser nedover.  

I Norge er PrEP tilgjengelig for menn som har sex med menn (MSM), og enkelte andre målgrupper med økt risiko for å bli smittet med hiv. I høyendemiske land er PrEP også et tilbud til ungdom. Hva tenker tenåringer i en verden av udefinerbar kroppskultur, forventinger og krav til seksuelle relasjoner, reproduksjon og beskyttelse mot seksuelt overførbare infeksjoner (soi)? Hva tenker ungdommen om å beskytte seg? Om framtiden sin? 

Jeg satte meg for å høre litt om erfaringer fra andre deler av verden, og her var det mye å lære.  

En undersøkelse av virkningen av PrEP-tilbudet blant ungdommer (15-19) i Capetown og Johannesburg i Sør-Afrika, og Belo Horizonte, Sao Paôlo og Salvador City i Brasil ga nyttige erfaringer for utformingen av tjenesten og for den enkelte aktivist eller rådgiver innen seksuell og reproduktiv helse.  

Bakgrunnen for undersøkelsene har rot i den bekymringsfulle økningen av soi’er blant ungdom over hele verden. Samtidig påvirker stigmaet som følger hiv, andre soi’er og kroppsutvikling ungdommers mentale helse i høyere grad enn tidligere, mye på grunn av sosiale medier.  

Ungdommen sier om seg selv —We are each other! We are black and white, we are non-binary, MSM and transgendered adolescents, and we are easy to talk to. Just be kind, and don’t talk to us in a patronizing way. Det er et sterkt budskap.  

Erfaringene var disse: 

1) Få de unge med på å bygge opp standardiserte metoder for å oppnå kontakt. Kontakten er nøkkelen. Akkurat som anslaget i en film, på TikTok eller andre SoMe-plattformer. Make the catch! Har du fått ungdommen sin oppmerksomhet, forsvinner de kanskje for en stund, men signalet er mottatt. Flere vil gjerne ha muligheten til å få snakket ut i fora som oppleves som trygge. En brasiliansk gutt formulerte seg slik —I did notice the reel on my phone, and I wanted to respond, but I was on my way to football practice, so I forgot about it for a while. Later I wrote the avatar, I’ll be back, and got an eyewink and a thumbs up. It made me feel good. 

2) Åpne, trygge og tillitsskapende fora. Ingen kommunikasjon er bedre enn den som skjer under fire øyne, ansikt til ansikt. Mellom rådgiver og tenåring kan dette åpne veier som bryter grenser på en positiv måte. Det må skje på ungdommen sine premisser. De skal få lov til å velge hvem de vil snakke med, hvor det skal skje og hva som skal snakkes om. Og de skal få bestemme om PrEP, er noe som gir mening for dem. 

3) —Ungdommer tenker ikke på helse. De er jo friske og har hele livet foran seg. Slik tenker voksne ofte i dag, men vi glemmer et aspekt som er av stor betydning for tenåringene. De er i den viktigste utviklingsfasen i livet sitt.  

4) Tenåringer er dynamiske, flytende og vi som rådgivere og voksne må tilpasse oss ungdommens ønsker, om vi skal nå ut med et budskap om seksuell og reproduktiv helse.   

Veien for å oppnå kontakt er digitale plattformer og AI-genererte avatarer, som ikke er preget av å presentere eller snakke om noe som er flaut. Avatarer som snakker fakta, som stiller spørsmål og som presenterer plattformer for videre rådgivning, eventuelt om samtale på telefon eller ansikt til ansikt.  

På en av aidskonferansens sesjoner The Brave New World – The potential of artificial intelligence illustreres potensialet for bruk av målrettet kunstig intelligens i presentasjonen av helsetjenester. I utviklingen av standardiserte og digitale plattformer rettet mot ungdommer, er det viktig at ungdommer tar en aktiv rolle.  

Men, erfaringene fra Sør-Afrika og Brasil kan ikke iverksettes uten utvikling av standardiserte rammer og strategier for å trekke med ungdommer i fellesskapet. Likeså er et varig og forpliktende økonomisk og politisk engasjement essensielt.