Brudd på menneskerettigheter generelt og angrep på medisinske hjelpearbeider som et strategisk mål i krig er tema årets appellanter stadig vender tilbake til under AIDS2024. Åpningssesjonen, som ble ledet av den ukrainske sangeren Vera Brezhneva og den tyske skuespilleren Annebelle Mandeng, ble også innledet med ett minutts stillhet for å ære de helsearbeiderne som har mistet livet i verdens konfliktområder det siste året.  

Sharon Lewin, president i IAS forespeiler en konferanse skisser et bilde med tydelige fremskritt, men likeledes store barrierer for å nå målet om å overvinne hiv som en folkehelsetrussel innen 2030.  Vi vil få innblikk i økende resistensproblematikk i Afrika sør for Sahara, om langtidsremisjon hos den neste Berlin-pasienten, og vellykkede forsøk med langtidsvirkende PrEP-injeksjoner (hver 6. måned). I et forsøk med 2000 kvinner var det ingen nye hivtilfeller i forskningsperioden. —Slike fantastiske resultater ville ikke vært mulig uten deltagelse fra disse kvinnene i høyendemiske områders, og det er i disse områdene målgruppen burde få tilgang på langtidsvirkende PrEP først understreker Lewin 

Videre beskriver Lewin utfordringene det videre hivarbeidet står ovenfor. Den manglende politiske viljen til å stille midler til disposisjon er et vedvarende tema, UNAIDS kalkulerer en nedgang på tilsvarende 8% på donasjoner til hivfeltet globalt. Lewin understreker at stadige innskrenkinger av sivile rettigheter i mange land også er en sentral barriere i det videre arbeidet globalt. —For å nå de målene vi har satt oss må vi sette marginaliserte grupper i sentrum for vårt videre arbeid sier Lewin, Put People First, temaet for årets aidskonferanse, angår alle mennesker. Målet er tilgang til behandling og forebygging for alle mennesker, i alle fasetter av livet. Lewin identifiserer en tredje barriere som har blitt særlig synlig etter covid-pandemien, og dette er den bevisste spredningen av feilinformasjon. —Vitenskap er vitenskap, vi kan ikke la ufundert synsing spille en rolle i hiv-responsen understreker Lewin. 

Andriy Klepikov, fra Alliance for Public Health i Ukraina ber publikum forestille seg lyden av flysirener, og i salen hørte vi plutselig sirener i det fjerne gjennom det meste av innlegget hans. Sirenene har for Klepikov i det daglige blitt et symbol på å kalles til aksjon, og han bruker dette symbolet for å kalle på støttespiller i møte med den økende hiv-krisen i Øst-Europa og Sentral-Asia. Dette er områder der spredningen av hiv er økende i motsetning til andre høyendemiske områder der en koordinert innsats har gitt redusert spredning. _—Hvorfor er kun halvparten av personene som lever med hiv i disse områdene på behandling? spør Klepikov seg. Han beskriver utfordringen for nøkkelpopulasjoner til å få tilgang til behandling og forebygging. Klepikov beskriver en krig av misinformasjon mot folkehelsa og vitenskap, blant annet gjennom diskriminering og brutalisering av lhbtqi+ personer i regionen. —Verden blir ikke enklere, vi kan bare vinne hvis vi setter mennesker først, og sivilt samfunnet driver arbeidet vårt videre konkluderer Klepikov. 

For første gang får en transmann talerom på den internasjonale aidskonferansens åpningssesjon. Jay Moulocha, menneskerettsaktivist, leder for Fem Alliance og transmann fra Uganda understreker at skal vi tenke på å sette mennesker først må det gjelde alle mennesker, ikke bare noen mennesker. Molucha forteller oss at han veier sine ord, i Uganda er det farlig å leve åpent med hiv og å leve åpent som transperson, og ham må vurdere egen sikkerhet når han går på talerstolen i München. Lovgivning mot lhbtqi+-personer i Uganda har gjort stor skade, særlig for transpersoner som ofte er synlige. Seksualisert vold er vanlig, mange er redde for å oppsøke helsetjenester og mange selv-medisinerer. De møter motstand på alle nivåer, for eksempel var det over en lang periode ikke mulig å finne lokaler som ville leie ut til et tilbud for transpersoner. —Transpersoner har altfor lenge vært utelatt fra den globale hiv-responsen som jobber opp mot skeive grupper, tiden for å inkludere transpersoner er nå sier Molucha, ingenting for oss uten også oss.  

Winnie Byanyima snakket direkte til Gilead, og det hun kalte deres mirakelmedisin, Lenacapavir, langtidsvirkende hivmedisin, som kan gis med bare to ineksjoner i året. Særlig for kvinner i Afrika sør for Sahara, der mange bor langt fra sykehus og klinikker, og både stigma og praktiske utfordringer knyttet til fattigdom gjør at det er vanskelig å følge opp daglige piller eller injeksjoner annenhver måned. Den store nyheten på årets konferanse er at medikamentet i en studie har vist seg 100 % effektivt som PrEP. Men Gileads pris på medikamentet, 40 000 USD for et års behandling, gjør det helt utenkelig at dette medikamentet kan brukes i lav- og mellominntektsland. Finn en løsning, var Byanyimas oppfordring til Gilead, slik at medikamentet blir tilgjengelig for disse sårbare gruppene.  

Det er aldri en AIDS-konferanse uten aktivisme og aktivister i salen fikk tak i en mikrofon, og fremførte en kraftfull beskjed om både Lanacapavir og andre medikamenter som legemiddelfirmaene priser så høyt at de ikke er tilgjengelige i lav- og mellominntektsland. I god tradisjon fikk aktivistene fremføre sitt budskap før de ble høflig oppfordret til å gå tilbake til sine plasser.