Hvorfor sa dere ja til å være vertskap for HivNorges artistgalla på Verdens aidsdag?Først og fremst fordi vi ble spurt, men også fordi det var en flott ting å være med på. Hiv og aids er tabubelagt. Det er flott å kunne bidra til å få satt problemene på dagsordenen. Ungdom i Norge vet jo ingenting om hiv og aids. De vet ikke hva som kommer først en gang, hiv eller aids. De vet ikke hvordan de kan bli smittet eller at hiv kan ramme alle. Og kommer de til legen og ber om en hivtest, så må de nærmest ha krysset av for at de har hatt sex med en narkoman eller en afrikaner for at de skal få lov til å ta en hivtest. Slikt går ikke an. Når legene har slike holdninger, er det ikke til å undres over at vanlige folk og ungdom har fordommer mot hivpositive heller.

Hvorfor sa dere ja til å være vertskap for HivNorges artistgalla på Verdens aidsdag?

Hva overrasket dere mest når dere jobbet med dette prosjektet?Kanskje først og fremst hvor lite vi selv visste. Vi trodde for eksempel begge to at hiv fortsatt fører rakt i døden. Vi visse ingen ting om medisinering og at man nå kan leve lenge og relativt normalt med hiv uten å bli syk selv. Derfor visste vil heller ikke at behandlingen med medisiner har store konsekvenser for måten du må leve livet ditt på. Vi er nokså sjokka over at vi selv fremdeles assosierer hiv og aids med aper, Afrika, homser og sprøytenarkomane, når alle kan få det. Dessuten er vi veldig overrasket over hvor lite ungdom vet om hiv. De tror jo på alt jo! De tror at hiv smitter via en kaffekopp, for eksempel, eller at viruset ble produsert av amerikanerne for å utrydde folk i Afrika.

Hva overrasket dere mest når dere jobbet med dette prosjektet?

Mange ungdommer tror dessuten at hivpositive skal dø og at de ikke kan få barn. Dette gjør sykdommen veldig negativ, og veldig farlig. Dermed blir hivpositive farlige også. Og kanskje enda verre: Ungdom vet heller ikke hvorfor det er viktig å teste seg for hiv når det er kjempeviktig å vite om egen hivstatus så tidlig som mulig for ikke å smitte andre. Dessuten er det jo kjempeviktig å teste seg slik at man eventuelt kan komme i gang med medisiner om det skulle vise seg at testen er positiv. Det vi trenger er at skolen tar tak i dette. Ungdom begynner tidlig med sex og derfor må hiv og aids inn på læreplanene tidlig på ungdomsskolen og så må budskapet gjentas år etter år. Det er ikke nok med noen linjer i læreboka og litt teknisk informasjon om sex og sykdom i tiende klasse. Budskapet må hamres inn hvert år. Da får vi kanskje bukt med diskrimineringen av hivpositive også.

Men er egentlig ungdom noen utsatt gruppe, tror dere?Det vet vi ikke helt, hvor utsatte vi er, men det er i hvert fall veldig overraskende hvor lite forholdsregler ungdommen selv tar for å forebygge smitte. De tror det viktigste de kan gjøre er å ha sex med de ”riktige” menneskene. Da blir man ikke smittet. Men de riktige menneskene finnes jo ikke! Du kan ikke se på et menneske om han eller hun er hivpositiv. Siden de du har sex med verken er narkomane eller afrikanere, risikerer du liksom ikke å få hiv. Men hiv kan jo ramme alle! Kondomer kan sprekke. Vi har møtt både jenter og gutter som har blitt smittet på den måten. Folk kan være smittet uten å vite det selv. I en slik sammenheng er det nokså tullete at mange leger avviser å gi ungdom en hivtest. Det blir liksom hengende et spørsmål igjen i lufta om hva i all verden er det for noe farlig eller umoralsk eller avvikende du har drevet med siden du spør om noe sånt på legekontoret!

Men er egentlig ungdom noen utsatt gruppe, tror dere?

Hva har dette engasjementet betydd for dere?Det har vært sterkt å bli kjent med hivpositive. Vi har sluttet å tenke på hivsmittede. Nå snakker vi i stedet om hivpositive. Det i seg selv er bra. Dessuten har det vært fint å bli kjent med mennesker som lever med hiv. Flott å få bekreftet det vi visste fra før, nemlig at dette er alminnelige mennesker som har en veldig sterk historie bak seg. Sammen viser de at hiv kan ramme hvem som helst. Men vi tenker ikke at hivpositive er noe annerledes enn oss. Det er de jo heller ikke.

Hva har dette engasjementet betydd for dere?