På AIDS2024-konferansen ble viktige stemmer løftet frem under sesjonen “Health of displaced people in wartime: Who is responsible?”. Vitnesbyrdene ga et innblikk i de umenneskelige forholdene mange flyktninger og fordrevne lever under, og de helsemessige utfordringene de står overfor. 

Vitnesbyrd og utfordringer 

Valeriia Rachinska fra 100% Life i Ukraina, startet med å belyse situasjonen for mennesker som har blitt tvunget til å flykte på grunn av den pågående konflikten i Ukraina. Hun beskrev de ekstreme forholdene flyktningene lever under, uten tilgang til grunnleggende behov som mat, vann og medisinsk behandling. – Det er veldig skremmende å være i den situasjonen, sa Rachinska, og understreket behovet for umiddelbar hjelp og støtte. 

Med i panelet under sesjonen var fagpersoner og representanter fra organisasjoner med direkte erfaring fra arbeid innen helsetjenester for flyktninger og fordrevne. Nesrine Rizk fra American University of Beirut fremhevet hvordan konflikter påvirker mennesker som lever med hiv. – Sikkerhet og trygghet blir prioritert, og helse og medisiner kommer ofte i annen rekke, sa hun.  

Allen Maina fra UNHCR delte at det globale antallet fordrevne øker, med over 10 millioner mennesker bare i Ukraina og nabolandene. – Tilgang til helsetjenester blir utfordret, og det er behov for bedre koordinering og ressurser, sa Maina. Han påpekte at det er massive utfordringer ved å skulle levere helsetjenester til så mange flyktninger og fordrevne, spesielt i konfliktområder. – Mer enn 20 millioner mennesker er fordrevet globalt, og tallet øker stadig. Vi må ha et effektivt og koordinert helsevesen for å sikre at disse menneskene får hjelpen de trenger, understreket Maina. 

Lokale erfaringer og løsninger 

Utfordringer ved å sikre helsetjenester til fordrevne, flyktninger og migranter, kunne også Fátima Cabello fra Røde Kors Spania kjenne seg igjen i. Hun påpekte at selv om migranter ofte får hivdiagnosen i sine hjemland og er på behandling, møter man utfordringer med å få behandling når man ankommer et nytt land. I Spania opplever de at byråkratiske hindringer kompliserer prosessen med å få tilgang på behandling for nyankomne.  

Esther Casas fra Médecins Sans Frontières fremhevet viktigheten av beredskap og fleksibilitet i finansiering og rapportering. – Forberedelse og planlegging er avgjørende, og samfunnene må være en del av løsningen, sa hun.  

– Samarbeid mellom ulike helseaktører og langtidsstrategier er avgjørende for å håndtere helsesituasjonen for migranter, sa Magdalena Ankiersztejn-Bartczak fra Foundation for Social Education i Polen. Hun la til at Polen har mottatt millioner av ukrainske flyktninger, og påpekte behovet for langsiktig støtte og integrerte helsetjenester for å møte de økende behovene.  

Veien videre 

Paneldeltakerne var enige om at det er behov for økt samarbeid, bedre planlegging og mer fleksibilitet for å sikre helsetjenester til fordrevne og flyktninger. – Vi trenger fred og empati, men også investeringer og ansvarsfordeling, sa Maina. Panelet understreket også viktigheten av å involvere lokalsamfunnene i planlegging og gjennomføring av helseprogrammer. 

Sesjonen ble avsluttet med en oppfordring til økt solidaritet for å sikre at alle mennesker, uansett omstendigheter, får tilgang til nødvendige helsetjenester. – Dette krever en helhetlig tilnærming og respekt for menneskerettigheter, konkluderte Rachinska.