Det går mot endringer i bioteknologiloven. Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget legger 27. mai frem sin innstilling 313 L, som omhandler bioteknologiloven og reglene for assistert befruktning. Her åpner komiteen for en viss liberalisering av det eksisterende lovverket. Komiteens innstilling skal drøftes i Stortinget 27. mai.

Komiteen foreslår blant annet at par der den ene eller begge er hivpositive vil få rett til assistert befruktning. Risikoen for smitte mellom partnerne vil da falle bort. Faren for at en hivpositiv mor skal smitte barnet vurderes som så liten at flertallet i komiteen velger å la parets ønske om å bli foreldre veie tyngre enn risikoen for at barnet skal smittes. Til nå er det bare par der den ene eller begge av partnerne av medisinske årsaker er ute av stand til å unnfange barn som har hatt denne retten, samt lesbiske par som er samboere, partnere eller som har inngått ekteskap. Om den ene av partene har vært hivpositiv har da vært irrelevant.

Komiteen viser til at fagmiljøene slår fast at hivpositive på antiretroviral behandling kan leve normalt lange og fullverdige liv. Det er altså i så måte ingenting i veien for at par dere den ene eller begge er hivpositive skal kunne bli foreldre ut i fra en slik vurdering.

Den mest alvorlige betenkningen komiteen har er barnets rett til å bli født uten hiv, men medlemmene viser nok en gang til fagmiljøene. Her anses smitteoverføring fra mor til barn som helt minimal forutsatt at mor går på antiretroviral behandling. Komiteen legger imidlertid i sin innstilling vekt på at det må gjennomføres en individuell vurdering i hvert enkelt tilfelle for å sikre både den medisinske forsvarligheten i å gi assistert befruktning og for å sikre barnets rettigheter i denne sammenhengen. I de tilfellene der far er hivpositiv vil en sædvask med påfølgende inseminasjon eliminere risikoen for at mor smittes. I disse tilfellene vil det heller ikke være noen fare for barnet.

Helse- og omsorgskomiteen legger også vekt på at det etter år 2000 ikke har vært født hivpositive barn i Norge, med unntak av barn født av mødre som var hivpositive ved ankomst til landet og som ikke har fått medisinsk behandling.

Det er et flertall bestående av representanter fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet som går innfor at loven endres slik at hivpositive, etter en individuell vurdering av smitterisiko, kan få hjelp til å få barn gjennom assistert befruktning.

Håkon Haugli har vært Arbeiderpartiets fraksjonsleder i helse- og omsorgskomiteen. Han er både stolt og glad over at denne saken nå kommer på plass og sier det er en oppfølging etter Syseutvalgets arbeid som det var mulig å ta tak i raskt. Han understreker at dette vil bli vedtatt og at saken vil bli gjort til gjeldende lov i løpet av kort tid.

– Den individuelle vurderingen vil handle om en medisinsk faglig vurdering som tar for seg risiko for smitteoverføring til barnet og helsetilstanden til begge foreldrene, sier Haugli. Arbeiderpartirepresentanten fra Oslo mener at mange hivpositive ønsker seg barn uansett og vil kanskje ta unødvendige risiki for å få til dette. – Ved hjelp av assistert befruktning også for hivpositive reduserer vi risikoen både for foreldre og barn, sier han.

Haugli aviser at det ikke er noen motsetning mellom barnas behov og foreldrenes behov i denne saken. – Foreldre ønsker seg friske barn og barn har rett på å bli født friske, så her er det sammenfallende interesser, slår han fast.