De som har eller har man hatt en livmor vil komme i overgangsalderen, de fleste går inn i overgangsalderen et sted mellom 45 og 55 år. Dette er en periode som kan følges av mange symptomer, men det finnes også verktøy som kan påvirke eller fjerne symptomene.

Snakk om det.

Det er veldig store variasjoner på hvor sterke, og hvor mange symptomer som følger overgangsalderen. Det er grovt sagt en tredeling mellom de som opplyser at de er svært påvirket av symptomer, de som er noe påvirket av symptomer, og de som merker lite til overgangsalderen sier Natvik. Hvilke symptomer man erfarer varierer også veldig fra person til person. Miljø og kultur vil kunne påvirke hvor lett det er å snakke om egne erfaringer med andre, kanskje særlig symptomer knyttet til underlivsplager og nedsatt sexlyst. Det å dele erfaringer kan være til hjelp for å kunne rydde i hva som henger sammen med overgangsalder og hva som henger sammen med andre aspekter av livet. Symptomene kommer på toppen av det livet vi allerede lever, fastlegen eller gynekologen din vil gjøre en slik ryddejobb sammen med deg for å vurdere om det er aktuelt med behandling, og hvilken type behandling som er aktuell. Det kan være lurt å skrive ned alle typer kroppslige endringer og erfaringer og ta med seg inn til en slik vurderingssamtale.

Menopause og overgangsalder.

Menopause defineres som når det er 12 måneder siden den siste menstruasjonen. Overgangsalder er perioden opp til og inkludert menopausen forteller Natvik. På engelsk vil man bruke menopause som begrep for begge deler, noe som kan skape forvirring dersom vi for eksempel oppsøker informasjon om overgangsalder via sosiale medier forteller Natvik.

I overgangsalderen synker produksjonen av østrogen i kroppen, i en periode vil kroppen da forsøke å komme opp igjen på det nivået østrogen den produserte tidligere, dette vil gi hormonelle svingninger i kroppen. Siden alle celler i kroppen kan være sensitive for østrogen kan symptomene knyttet til overgangsalder skje i svært mange av deler av kroppen.

• Alle typer blødningsforstyrrelser er vanlig, det betyr kraftigere eller mer kortvarig menstruasjon, og uregelmessige sykluser.
• Hetetokter eller nattesvette er vanlig. For de fleste symptomene vil vare mellom 5 og 7 år, og rundt 30% oppgir å være veldig plaget av disse symptomene.
• Det er vanlig med psykiske eller kognitive endringer. Mange rapporterer endret humør, opplevelse av irritasjon, skiftende sinnsstemning, nedstemthet og angst eller økt uro. Det er også vanlig med konsentrasjonsvansker, hukommelsesvansker, eller hjernetåke. Mange får søvnproblemer, enten utfordringer med å sovne, at de våkner gjennom natten, eller at de våkner tidlig og ikke får sove igjen. Opp mot 40% rapporterer nedsatt sexlyst.
• Underlivssymptomer blir typisk med oss også etter menopausen og inn i alderdommen. Typiske plager er skjøre og tørre slimhinner. Det betyr at vi kan erfare sårhet/ømhet i skjede, vulva, urinrør og blære på en annen måte enn tidligere. Utfloden kan endre seg, og det kan oppstå smerte ved f.eks. vannlating eller ved samleie. Det kan oppstå hyppigere urinveisinfeksjon, og noen opplever at de må tisse oftere enn før overgangsalderen.
• Andre opplever hjertebank, leddsmerter, svimmelhet, hud- og hårforandringer, vektøkning eller migrene.
• Utmattelse er også et typisk symptom.

Natvik understreker at det ikke skal være blødninger etter menopause. Det betyr at dersom du er ferdig med overgangsalderen, og har gått ett år uten mensen og får blødninger igjen, bør du oppsøke lege og undersøkes for kreft i livmor.

Alt henger sammen med alt.

Det er naturlig å bli utmattet eller irritabel dersom du ikke sover fordi du svetter hele natten. Men symptomene som er listet opp over kan være et symptom på overgangsalder i seg selv.

Det er få studier på sammenhengen mellom hiv og overgangsalder, det er ikke noe entydig svar på om overgangsalderen opptrer tidligere enn ellers i befolkningen. Mange bivirkninger ved hivbehandling er også like symptomene ved overgangsalder. Det vil alltid være et spørsmål om hivbehandlingen skal justeres eller om du opplever symptomer ved overgangsalder, som bør tas opp med din hivlege. Dersom du lever med velbehandlet hiv og opplever plutselige kroppslige endringer midt i livet, er det sannsynlig at de er knyttet til overgangsalder, som du kan ta opp til vurdering hos din fastlege. Det er ingen risiko for at hormonell behandling ved overgangsalder påvirker din hivbehandling understreker Natvik.

Egenmestring

Natvik beskriver hvordan dette er en periode der stressmestring blir viktigere enn noen gang tidligere. De tingene vi gjør for å ta vare på oss selv blir kanskje utfordrende å gjennomføre, men bidrar til å lette symptomer eller opplevelsen av disse.

• Kosthold. Noen typer mat og drikke, alkohol, og røyk kan trigge symptomer. Gode kostholdsvalg kan bidra til å lette symptomer. Middelhavsdietten er særlig anbefalt.
• Trening og bevegelse bidrar til at vi blir gladere, at vi sover bedre og forebygger benskjørhet. Dette skjer gjennom at vi vedlikeholder muskelmasse, som både bidrar til økt forbrenning, men også beskytter skjelettet.
• Dersom du opplever vektøkning. Det kan være utfordrende å gå ned i vekt, målet bør kanskje være å ikke gå mer opp i vekt ved å gjøre bevisste kostholdsvalg eller å være i bevegelse.
• Kognitiv terapi kan ha en effekt mot hetetokter.

Medisiner og preparater

Ikke alle kan ta hormoner, og ikke alle ønsker å ta hormoner. Det finnes preparater som har en østrogenvirkning i kroppen for de som ikke ønsker eller kan benytte seg av hormonbehandling. Det finnes alternativer som kan virke positivt på både hetetokter, skjedetørrhet og dersom du har kraftige blødninger. Enkelte selges på apotek eller i helsekosten, enkelte er reseptbelagte. Alle bør vurderes i samråd med lege.

Hormonbehandling

• Hormonbehandling kan være systemisk, altså at den behandler hele kroppen, eller lokal, som typisk er vaginal behandling. Behandling gis som tabletter, via plaster, gel eller spray.
• Behandlingen letter symptomer for overgangsalder, den kan redusere risikoen for benbrudd knyttet til benskjørhet, og kan beskytte mot hjerte- og karsykdommer for de som er yngre enn 45. Man har noen indikasjoner på at hormonbehandling kan virke positivt på diabetes, demens, tarmkreft og depresjon, men det er ikke tilstrekkelig forskning på disse områdene.
• Hormonbehandling kan gi økt risiko for blodpropp, hjerneslag og brystkreft. Risikoen varierer med en rekke variabler, slik som biologiske faktorer, når man starter og avslutter behandling, hvordan behandlingen administreres (ulik risiko ved tabletter og bruk av gel) og hvor lenge man går i behandlingen. Dette vurderes individuelt.
• Behandlingen vil ofte begynne på lavest mulig dose, men justeres til den laveste dosen som er nødvendig for å gi ønsket effekt. Bivirkninger og manglende effekt må meldes til fastlege slik at man får riktig behandling og medikament.
• Med hormonbehandling menes her østrogenbehandling. For alle som har livmor må en systemisk hormonbehandling kombineres med et annet hormon som heter progesteron eller gestagen, for å beskytte livmoren mot kreft. Det er også mulig å få testosteron dersom man har en vedvarende nedsatt sexlyst.
• Som nevnt følger ofte underlivsplager med videre etter overgangsalderen er over. Lokal hormonbehandling av underlivsplager har ikke samme risikofaktorer som systemisk behandling. Det betyr at man kan stå på den så lenge som dette er ønsket, man kan starte på behandlingen når man ønsker det (også etter menopause).
• Det vil være en kontroll tre måneder etter oppstart av hormonbehandling, og deretter får man typisk oppfølging årlig eller annethvert år.

Marianne Natvik er spesialist i allmennmedisin, men jobber i dag som forsker ved Universitet i Oslo hvor hun forsker på overgangsalder og informasjonsbehov hos kvinner. Hun tar også imot pasienter hos Sex og Samfunn hver uke for vurdering og behandling av overgangsalder. Hun har skrevet boken Overgangskraft – kunnskap, egenmestring og en god dæsj optimisme. — Hvis vi kan litt om denne tiden, så kan vi kjenne den igjen, så kan vi påvirke den og få hjelp sier Natvik om temaene hun skriver i boka. Foto: Privat