Daglig leder i Helseutvalget for bedre homohelse, Rolf Martin Angeltvedt, slår fast at epidemiens karakter endret seg da den livreddende medisinske behandlingen ble gjort tilgjengelig. Den gjorde i praksis at hivpositive overlever og fikk tilbake helse og sexliv. Det har fått konsekvenser for smittetallene, mener han. – Vi har ikke noe fasitsvar på hva som vil fungere for å få smittetallene ned blant menn som har sex med menn.

Han mener forklaringen på den nye hivbølgen er sammensatt. – En viktig forklaring er at smittepresset har økt betydelig på 2000-tallet. Blant hivpasienter på effektiv behandling er dødeligheten tilnærmet lik den samme som hivnegative.

Større smittepressI likhet med andre aktører på feltet mener Angeltvedt at en av grunnene til at hivtallene øker er at det er flere som lever med hiv, og at sjansene for å møte på en hivpositiv dermed også stiger. Det lever mer enn tre ganger så mange hivpositive msm i Norge i dag enn det gjorde tidlig på 1990-tallet. Dersom noen innenfor denne gruppen velger å praktisere ubeskyttet sex, øker mulighetene for å bli smittet.

Større smittepress

Dette er seniorrådgiver Øivind Nilsen fra Folkehelseinstituttet enig i.

– Rent statistisk øker tallene for nysmitte rett og slett fordi det stadig blir flere smittede som kan smitte andre. Smittepresset blir altså stadig høyere, særlig fra de mange nysmittede i miljøet som ofte kan ha høye virusnivåer i blodet og ikke kjenner sin hivstatus. Hvis man da ikke får bukt med risikoatferd, blir flere smittet.

Bård Nylund er leder i Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH) og hevder det er et problem at myndighetene ser annerledes på homosex enn på heterosex. – Se på uønsket graviditet blant ungdom, for eksempel, sier Nylund, alt legges til rette for at man skal unngå det, men er uhellet først ute, settes alle mulige tiltak i verk for at konsekvensene skal bli så små som mulig for de unge. Slik er det ikke i forhold til en hivstatus, mener han, der gjøres det for lite for at den enkelte som får beskjeden hivpositiv skal møte så lite stigmatisering og diskriminering som mulig. Og det gjøres heller ikke så mye for at homofil ungdom eller ungdom generelt, for den saks skyld, skal få tilstrekkelig med kunnskap for å forstå at hiv angår dem og at de kan bli utsatt for smitte, mener han. – Hele hivfeltet trenger et betydelig økonomisk løft, sier Nylund.

Personlig ansvarØivind Nilsen mener imidlertid at fremfor å bare etterlyse mer penger og tiltak fra myndighetenes side, bør det fokuseres sterkere på den enkeltes ansvar for selv å beskytte seg mot smitte. Han peker også på den mannlige seksualiteten som et problem i seg selv. Menn har en sterk tendens til å veie gevinsten opp mot risiko, og ender ofte med å ta sjansen på usikker sex.

Personlig ansvar

– I likhet med homsene støter vi også på store utfordringer når det gjelder å få heterofile menn til å bruke kondom, for eksempel på reiser til Thailand og lignende, sier Nilsen.

Han oppfordrer HivNorge og de andre organisasjonene til å fokusere mer på enkeltindividets ansvar og ikke ensidig anklage myndighetene for å mangle vilje til å gjøre en innsats på dette området.

Adferdsendring– Den store utfordringen er ikke lenger kunnskapsmangel om hvordan man skal beskytte seg, men hvordan man skal omsette denne kunnskapen i beskyttende adferd, kondombruk og sikrere sex, slår avdelingsdirektør for oppvekst og aldring i Helsedirektoratet, Ellen Margrethe Carlsen, fast. – Her i Norge er myndighetene fortsatt opptatt av forebygging, sier hun som svar på påstander fra noen av organisasjonene og peker på at myndighetene samarbeider tett med sivilt samfunn og er til stede for å påvirke adferden der det er mulig, for eksempel på sosiale medier.

Adferdsendring

– Det myndighetene nå er i ferd med å gjøre, opplyser hun, er å se på handlingsplanen og tilskuddene som er knyttet til hivepidemien. Hva er det som fungerer og hva fungerer dårlig? Hvilke mål har vi nådd, hvilke trender har vi ikke fanget opp, og hvor er det vi ikke har jobbet godt nok i forhold til målgruppene?

– Vi gjør en systematisk gjennomgang av alle tilskuddssøknader og rapporter knyttet til handlingsplan for å se hvordan vi har nådd målene. Dette arbeidet gjør vi i dialog med de ulike organisasjonene på området.

Målstyrt innsatsNoe av det Nylund foreslår i hivsammenheng er en målstyrt innsats mot de gruppene av homoer som har vanskelig for å få livene sine til å gå i hop og som har dårlige nettverk, dårlige rutiner for bruk av kondom og praktisering av sikrere sex, og som bruker rus for å få hverdagen og livet sitt til å henge sånn noenlunde sammen.

Målstyrt innsats

– Vi vet jo at rusbruk øker risikoen for å utsette seg for usikker sex, slår Nylund fast.

Lederen for LLH mener de ulike lhbt-organisasjonene selv vil være de beste til å sette i verk tiltak overfor disse miljøene. – Disse gruppene har god trening i å skjule problemene sine, men vi vet hvordan vi skal nå frem til dem, hevder han. Ikke minst av den grunn synes han de bevilgende myndigheter må våge å prøve ut nye tiltak i kampen mot smittetallene. Han retter imidlertid også en kritisk pekefinger til det miljøet han selv representerer. Homomiljøet har ikke klart å være det gode og inkluderende miljøet som det burde være i forhold til hivpositive, slår han fast.

– Når enkelte homofile for eksempel synes det er frekt av hivpositive å prøve å sjekke, så legger ikke det forholdene til rette for å ta initiativ til å bruke kondom og gå inn for sikrere sex. Eller ta en hivtest og bli klar over sin status. Fordommene i eget miljø kan gjøre det vanskelig å stå frem med en hivdiagnose. Han mener derfor det er vanskelig å oppfordre hivpositive til åpenhet, men samtidig klarer han ikke å unngå å tenke at lhbt-miljøet trenger flere hivpositive rollemodeller, folk som viser at man kan leve godt og ansvarlig med en hivdiagnose.

Personlig ansvarØivind Nilsen, som har fulgt hivepidemien nøye i snart tretti år, tror ikke på mytene om at menn som har sex med menn ikke er klar over risikoen ved usikker sex. Han er enig i at dårlig selvbilde og rusbruk er en del av utfordringene, men dette er ikke en hovedårsak. Det er det viljen til risiko som er, samt at de aller fleste som smitter andre ikke er klar over egen status.

Personlig ansvar

– Myndighetene skal og bør legge til rette for at flere får teste seg, sier Nilsen, det er også viktig at kondomer er lett tilgjengelige og at vi kommer i gang med lavterskeltilbud og hurtigtesting.

– Dette er imidlertid ikke nok, sier han. – Det er grenser for hvor langt vi i et moderne, humanistisk og demokratisk samfunn kan gå for å styre folks seksualliv og deres seksualvaner. Det betyr også at vi i høyere grad må vektlegge individets ansvar. Og her svikter det som oftest, mener Nilsen. – Enkeltindividet må ta større ansvar for egen helse og ansvar for å unngå å smitte andre, sier han.

– Dette er imidlertid ikke nok, sier han.

Også Carlsen er enig i at rus, dårlig psykisk helse, lite nettverk og dårlig tilknytning til arbeid kan være faktorer som spiller inn i forhold til å øke smittepresset. – Dette er problemer som vi vil se på, sier hun, også dette i samarbeid med organisasjonene. Men hun er også enig med Nilsen at det i noen grad handler om individuelt ansvar og den risikoen folk etter hvert er villig til å ta i forhold til smitte og egen helse.

Lett å skaffe sexpartnereAngeltvedt mener imidlertid at det er langt fra alle i msm-gruppen som utsettes for smittefare. Han er enig med Nilsen i at fleste homofile menn vet hvordan de skal beskytte seg og gjør det, slår han fast.

Lett å skaffe sexpartnere

– Det at det i dag er betydelig lettere enn tidligere å skaffe seg sexpartnere gjennom internett, apper som «Grindr», sosiale medier i tillegg til billigere flybilletter som får folk til å reise mer, bidrar til å øke muligheten for sex og økt antall sexpartnere blant en liten minoritet menn som har sex med menn. Dette er jo i utgangspunktet en bra ting, men det bidrar samtidig til at andelen som praktiserer usikker sex øker.

Det som Angeltvedt imidlertid ser som helt avgjørende faktorer for hvor smitteutsatt enkelte er – i likhet med Nylund, Carlsen og til dels Nilsen – er rus, mangel på selvaksept og kaos i livet, samt faktisk også hvor man har (ubeskyttet) sex.

– Om man sliter med selvaksept og mangel på styring i livet sitt og dermed kan ha vansker med å håndtere sikrere sex, og ofte er å finne på en sjekkearena som for eksempel en homsesauna, er det nesten ikke snakk om man blir hivsmittet men heller et spørsmål om når, hevder Angeltvedt.

Teste segNilsen ønsker å presisere at alle har ansvar for å ta vare på egen helse, sier han, og advarer mot å tro at hivpositive alltid informerer om egen status. Derfor bør alle beskytte seg. Han er klart enig i at forholdene må legges til rette for at folk skal kunne ta i bruk kondom og praktisere sikrere sex, men tror altså at det er grenser for langt myndighetene kan gå i denne sammenhengen. – Til syvende og sist er det enkeltindividet som har ansvar for å beskytte seg selv og sin partner. Det er et ansvar alle må ta, men som mange gambler med, mener Nilsen, og det er nettopp det som er problemet.

Teste seg

Nilsen understreker betydningen av å teste seg. Har man mange seksualpartnere og praktiserer ubeskyttet sex bør man teste seg flere ganger i året sier han og peker igjen på det personlige ansvaret.

– Vi ser imidlertid at mange synes det er så ubekvemt å teste seg at de utsetter det lengst mulig. Det kan få store konsekvenser for smittetallene, sier han avslutningsvis.

Bombarderes med informasjonOgså Carlsen peker på gode tiltak som mulighet for hurtigtesting og rådgivning, i tillegg til gratis kondomutdeling og informasjon på sosiale medier og internett. Utfordringen er imidlertid å få folk til å bruke kunnskapen de har i hivforebyggende øyemed og legge om handlingsmønsteret sitt.

Bombarderes med informasjon

– Vi bombarderes med informasjon, sier hun, men hvordan folk bruker den kunnskapen de har, vet vi ikke. Dersom folk ikke føler at budskapet vi kommer med angår dem, så har det også liten virkning på hvordan de ter seg. Det er vanskelig å styre den enkeltes handlinger, men det vi kan gjøre, er å bygge ned barrierene for å ta en hiv test, for å bruke kondom og for å beskytte seg på andre måter.

– Vi må snakke med dem som har usikker sex og få enda mer brukerkunnskap. Dette må vi gjøre i samarbeid med det sivile samfunnet. – Det kan hende at vi ikke har kommunisert godt nok ut de store utfordringene det er å leve med en hivdiagnose, sier hun. Hvor stor betydning fordommer og stigmatisering har for dette arbeidet, mener Carlsen vi vet for lite om i Norge. – Vi tror at fordommene etter hvert bygges ned, men at det vil være store forskjeller i ulike miljøer i Norge, sier hun, for eksempel mellom storby og landsbygd. Også her trenger vi mer kunnskap.

Flere ressurserStortingsrepresentant Håkon Haugli (A) er enig i at ansvaret for å ha sikrere sex er et ansvar som ikke bare påligger den hivpositive, men alle. – Nøklene til å få bukt med hivepidemien er bevissthet, kunnskap og åpenhet. Det er avgjørende at ungdom får informasjon om smittefare ved ubeskyttet sex og vil bidra til at homofile menn og andre som er særlig utsatt tar ansvar for eget og andres liv, sier stortingsrepresentanten.

Flere ressurser

Haugli mener aktører som HivNorge, Aksept og Helseutvalget gjør en viktig innsats.

– De må ha ressurser til fortsatt innsats. I tillegg må vi styrke opplysningsarbeidet, sikre en bedre skolehelsetjeneste, ha en god seksualundervisning og sikre at kondomer er lett tilgjengelig.  Homonettverket i Arbeiderpartier er også opptatt av å fjerne straffelovens paragraf 155. Vi mener den bidrar til mindre åpenhet og usynliggjøring, faktorer som direkte fører til økt smittefare.

Byråd for helse i Oslo, Anniken Hauglie (H), gir uttrykk for at det er en sammenheng mellom hvordan samfunnet oppfatter hiv og aids og muligheten til å forebygge smitte og behandle og gi omsorg til smittede.

– Spesialisthelsetjenesten, kommunen og frivillige organisasjoner har ulike oppgaver og det er nødvendig med bedre informasjon og økt kompetanse.

Byrådet vil derfor kartlegge hivkompetansen blant personell i pleie- og omsorgsyrkene, gi informasjon til fastleger i Oslo, men også vurdere gjennomføring av opplysningskampanjer om hiv og andre seksuelt overførbare sykdommer, blant annet i skolen.